... your login credentials do not authorize you to access this content in the selected format. Access to this content in this format requires a current subscription or a prior purchase. Please select the WEB or READ option instead (if available). Or consider purchasing the publication.
OECDs indikatorer for grønn vekst er organisert rundt fire hovedmål: å etablere en
lavkarbon, ressurseffektiv økonomi, å opprettholde naturressursgrunnlaget, å forbedre
folks livskvalitet og å implementere passende politiske tiltak og realisere de økonomiske
mulighetene som grønn vekst gir. Seks hovedindikatorer har som mål å kommunisere sentrale
elementer for grønn vekst på en balansert måte: karbon‑ og materialproduktivitet,
miljøinnrettet totalfaktorproduktivitet, en indeks over naturressurser, endringer
i arealbruk og arealdekke, og befolkningens eksponering for luftforurensning.
Viktige meldinger
Den globale økonomiske og finansielle krisen lettet noe av presset på miljøet. Etter
hvert som veksten tar seg opp igjen, vil imidlertid presset intensiveres og raskt
overgå nivåene før krisen hvis myndigheter ikke styrker relevant politikk.
Sterkere, vedvarende innsats er nødvendig for å forbedre effektiv bruk av energi og
naturressurser for å reversere miljøskader, opprettholde økonomiens naturressursgrunnlag
og forbedre folks livskvalitet. Dette krever felles innsats fra finans, økonomi, industri
og landbruk og andre ministerier hvis politikk påvirker miljøet, og som kan fremme
grønn vekst. Det vil være avgjørende å bygge menneskelig kapital gjennom utdanning
og ferdighetsutvikling.
Er vi i ferd med å bli mer effektive når det gjelder å bruke naturressurser og tjenester
fra miljøet?
I løpet av de siste 20 årene har den miljømessige produktiviteten til OECD‑økonomier
med tanke på karbon, energi og materialer økt, men med store forskjeller mellom land
og sektorer. CO2‑utslipp og bruk av fossilt drivstoff er blitt dekoplet fra økonomisk
vekst, og fornybar energi spiller en voksende rolle i innsatsen for å diversifisere
og avkarbonisere energiforsyninger. I dag genererer OECD‑land mer økonomisk verdi
per enhet materialressurser enn i 1990, og innsatsen med å resirkulere avfall er i
ferd med å lønne seg. Gjødselbruk innen landbruket er også i ferd med å bli bedre,
hvor overskudd er fallende relativt til produksjon.
Denne utviklingen er grunnet en kombinasjon av faktorer: politiske tiltak, nedgangen
i økonomisk aktivitet som følge av krisen, økningen i tjenestesektoren, utsetting
av ressurs‑ og forurensningsintensiv produksjon og økende handelsvolum.
På mange områder er produktivitetsforbedringene små og presset forblir høyt: karbonutslipp
fortsetter å øke, fossilt drivstoff dominerer energimiksen, noen ganger støttet av
myndigheter, forbruket av materialressurser for å støtte økonomisk vekst forblir høy
og mange verdifulle materialer fortsetter å bli kastet som avfall.
Blir naturressursgrunnlaget til økonomiene våre opprettholdt?
Informasjonen som er tilgjengelig for å vurdere lands naturressurser er ufullstendig
og av varierende kvalitet. Det er blitt gjort fremskritt når det gjelder administrasjon
av fornybare energikilder i kvantitative termer. Global fiskeproduksjon fra marin
fangst har stabilisert seg, den kommersielle bruken av skogsressurser viser et bærekraftig
bilde, og utvinning av fornybare ferskvannsressurser holder seg stabilt til tross
for økende etterspørsel.
Det samlede presset på naturressurser forblir imidlertid høyt, og viktige utfordringer
gjenstår når det gjelder kvaliteten på naturressurser, økosystemtjenestene de gir
og den integrerte forvaltningen av dem. Områder med rikt biologisk mangfold og mange
økosystemer er i ferd med å bli nedbrutt. Trusler mot biologisk mangfold er spesielt
høy i land med høy befolkningstetthet og hvor endringer av arealbruk og infrastrukturutvikling
fører til en økt fragmentering av naturlige oppholdssteder. Mange dyre‑ og plantearter
er truet. En tredjedel av verdens fiskebestander er overutnyttet, og mange skogsområder
er truet av nedbryting, fragmentering og konvertering til andre typer land. Press
på vannressurser forblir høyt. I noen tilfeller hemmer lokal vannmangel økonomisk
aktivitet.
Drar mennesker fordel av miljøforbedringer?
De fleste mennesker i OECD drar fordel av bedre sanitærforhold. Nesten 80 % drar fordel
av offentlig behandling av avløpsvann. Menneskelig eksponering til luftforurensning
fra svoveldioksid og partikler er synkende. Samtidig fortsetter bakkenært ozon, nitrogenoksider
og veldig fine partikler å påvirke menneskelig helse. Anslag over kostnadene av luftforurensning
i OECD‑land viser at fordelene med ytterligere forurensningstiltak kan være betraktelige.
Det gjenstår også utfordringer når det gjelder oppgradering av vannforsynings‑ og
kloakksystemer, og tilgang til effektiv behandling av avløpsvann i små eller isolerte
bosetninger.
Bidrar det til økonomiske muligheter å gjøre vekst grønnere?
Lands arbeid med å implementere grønne veksttiltak ved å støtte nye teknologier og
innovasjon, og å bruke økonomiske instrumenter, er i ferd med å akselerere. Sammenlignbar
informasjon om økonomiske muligheter, med tanke på jobber og konkurransedyktighet
som oppstår fra grønn vekst‑politikk, er imidlertid begrenset. De dynamiske sidene
ved grønn vekst er vanskelige å fange statistisk sett, og mange målingsforsøk har
fokusert på “grønne aktiviteter” i stedet for den “grønne transformasjonen” av økonomien
og de globale leveringskjedene.
Sektorer som produserer miljøvarer‑ og tjenester utgjør en voksende (men riktignok
beskjeden) del av økonomien. Offentlig forskning og utvikling dedikert til miljø og
energieffektivitet har økt, og det samme har andelen “grønne” patenter. Bruken av
miljørelaterte skatter vokser, men forblir begrenset til arbeidsskatt. Andelen støtte
til gårdbrukere som utøver det største presset på miljøet har gått ned, mens andelen
støtte som inkluderer miljømessige krav har økt.
Internasjonal finansflyt som fremmer grønnere vekst er i ferd med å utvikle seg. Selv
om karbonmarkeder skrumpet inn på grunn av finanskrisen og redusert industriproduksjon,
dukket det opp nye muligheter innen området ren energi, hvor internasjonal investeringsflyt
har overgått investeringer i fossilt drivstoff‑teknologi. Det har også dukket opp
nye muligheter med finansinstitusjoner som utsteder grønne obligasjoner, og eksportkredittbyråer
som legger til rette for private investeringer i prosjekter som gjennomgår miljømessige
konsekvensutredninger. Utviklingshjelp til miljøformål har fortsatt å øke og bistand
til fornybar energi har gått forbi ikke‑fornybar energi.
Mye av utviklingen finner fremdeles sted på ytterkantene, og politikken mangler ofte
sammenheng, noe som undergraver overgangen til vekst. Land fortsetter å støtte produksjon
og forbruk av fossilt drivstoff på mange måter. Og, variasjoner i skattesatser for
energi, lavt skattenivå på fossilt drivstoff med betydelige miljøkonsekvenser, og
unntak for visse drivstoff i noen sektorer hindrer overgangen til en lavkarbonøkonomi.
Reformen deres gir viktige muligheter for land til å generere mer skatteinntekt samtidig
som de oppnår miljømessige mål på en mer kostnadseffektiv måte.
For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public
Affairs and Communications Directorate,
[email protected] eller per faks: +33 (0)1 45 24 99 30.
OECD Rights and Translation unit (PAC) 2 rue André-Pascal, 75116 Paris, France