1887

Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser

Nordisk kunnskapsstatus

image of Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser

Samfunnsforskningen i Norden har i veldig liten grad tematisert koplingen mellom velferdsstat og utviklingen av flerkulturelle samfunn. Dette er på mange måter bemerkelsesverdig, gitt de nære forbindelser som eksisterer mellom velferdsstaten og innvandring i de nordiske landene. Denne litteraturgjennomgangen og tilstandsanalysen har gjort det klart at temaområdet innvandring og velferdsstat rommer et vell av interessante og viktige problemstillinger, men også til dels uløselige spenninger. Forskere i Norden begynner nå å stille spørsmålet om det kan være egenskaper ved selve velferdsstaten som i praksis motarbeider integreringsmålene. Er det med andre ord noe ved velferdsstatens struktur og virkemåte som i seg selv motvirker eller hemmer innlemming av nykommere? Er det passivitet - det vil si mangel på tiltak - eller er det feil tiltak som har skylden for dårlige resultater? Skjer det en (strukturell) utestengning eller er det snakk om en klientifisering? Hvordan har de siste tiårs reformer i velferdsordninger i Norden virket inn på innvandreres muligheter til integrasjon? Hvordan har skiftningene i satsing på særtiltak versus universelle ordninger slått ut når det gjelder innvandrerbefolkningens levekår og tilknytning til arbeidslivet? Temaet Innvandring og den nordiske velferdsstat åpner seg som et stort og utfordrende forskningsfelt innenfor Norden som regional enhet, på tvers av landegrensene i Norden og mellom Norden og verden utenfor - det være seg resten av EU eller områder utenfor Unionen.

Norwegian

.

Velferdsstat, forskning og blikket som ser

Historiene om samfunnsforskningens og velferdsstatens utvikling er nært sammenvevd. Klassiske sosialteoretikere som Weber og Durkheim fremstod i en tid preget av debatter om hvordan statene skulle oppfylle sine nylig erkjente funksjoner og forpliktelser overfor befolkningen (Ashford 1986:33). Fattigdom og sosialpolitiske utfordringer har vært selve utgangspunktet for en rekke samfunnsvitenskapelige forfatterskap, og vitenskaplige teorier og undersøkelser har spilt en sentral rolle i utformingen av velferdsstatens prestisjeprosjekter fra trygdeordninger til ernæringspolitikk (Seip 1989). Velferdsstatens utvikling har utvilsomt stimulert forskningen ved å tilby et vidt spenn av interessante problemstillinger og utfordringer, og forskningen har respondert ved å tilby kunnskap som gjør styring mulig i form av statistikk, prognoser og evalueringer.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error