1887

OECD Multilingual Summaries

International Migration Outlook 2013

Summary in Norwegian

Cover
Read the full book on:
10.1787/migr_outlook-2013-en

Perspektiv på internasjonal migrasjon 2013

Sammendrag på norsk

HOVEDTRENDER

  • Immigrasjonsflyten er på vei opp i OECD‑land, men forblir godt under nivåene før krisen. I 2011 steg total permanent immigrasjon samlet sett i OECD‑land i forhold til 2010, men var fremdeles under fire millioner. Foreløpige data fra 2012 antyder en videre økning. Midlertidig arbeidsmigrasjon var i hovedsak stillestående i forhold til 2010, med like under to millioner innvandringer. OECD‑land fortsetter å tiltrekke seg studenter fra rundt om i verden, og antallet internasjonale studenter i 2010 gikk opp med 6 % fra 2009.
  • India og Kina fortsetter å være viktige opphavsland for immigrasjon inn i OECD‑land, men Polen og Romania dukker dette året opp blant de topp tre (etter Kina) på grunn av økt intra‑EU‑mobilitet. Fri ferdsel innenfor europeiske OECD‑land økte i 2011, og er nå fire ganger mer vanlig i relative termer i regionen enn migrasjon fra andre steder. Flyt ut fra land som var mest påvirket av krisen, spesielt land i Sør‑Europa, har også gått opp med 45 % fra 2009 til 2011.
  • I 2011 steg antallet personer i OECD‑land som søkte asyl med mer enn én femtedel, og var høyere enn 400 000 for første gang siden 2003. Denne trenden bekreftes av foreløpige data fra 2012. Topp destinasjonsland er USA, Frankrike og Tyskland. Italia, i stor grad på grunn av “Den arabiske våren”, dukket opp som landet som mottok 4. mest i 2011.
  • Mange myndigheter er blitt mer restriktive når det gjelder å rekruttere fra utlandet og prøver å beskytte arbeidsstyrken deres i møte med økende arbeidsledighet. Men land har også introdusert tiltak for å gjøre situasjonen enklere for utenlandske arbeidere som har mistet jobben, i hovedsak ved å la dem bli værende og lete etter arbeid. Mange land tar i bruk poengbaserte systemer på grunn av fleksibiliteten de tilbyr med tanke på valg av kandidater med høye ferdigheter. Programmer for å tiltrekke investorer og entreprenører får også oppmerksomhet.
  • Migranters arbeidsmarkedssituasjonen er blitt verre i løpet av de siste årene, både nivåmessig og sammenlignet med de innfødte. I gjennomsnitt har arbeidsledigheten for utenlandskfødte økt med 5 prosentpoeng mellom 2008 og 2012, sammenlignet med 3 prosentpoeng for innfødte. Langsiktig arbeidsledighet for migranter er i ferd med å bli en alvorlig utfordring i mange OECD‑land. I 2012 hadde nesten en av to arbeidsledige migranter vært på utkikk etter arbeid i over et år.
  • Immigrantungdom og de med lave ferdigheter er blitt spesielt påvirket av krisen, men kvinner og immigranter med høye ferdigheter i mindre grad. Effekten var sterkest på immigranter fra Latin‑Amerika og Nord‑Afrika. Migranter fra Nord‑Afrika i Europa, for eksempel, opplevde en rekordhøy arbeidsledighet på 26,6 % i 2012.
  • Vektlegging på offentlige midler som blir viet til integreringspolitikk varierer betraktelig fra land til land, til tross for et felles behov for å støtte arbeidsmarkedsintegrering av migranter for å unngå mulige langsiktige effekter, spesielt på unge migranter og unge innfødte barn av migrantforeldre. Noen land har fortsatt å investere betydelige offentlige ressurser på integreringsinitiativer, mens andre har kuttet ned betraktelig på grunn av økonomiske nedgangstider og begrensninger.

Den økonomiske effekten av immigrasjon

Spørsmålet om immigranter er netto bidragsytere eller en netto belastning på offentlige midler er mye diskutert. Beregninger tyder på at effekten av dem er liten, og at den vanligvis ikke overskrider 0,5 % av bruttonasjonalprodukt i hverken positiv eller negativ retning. Men immigranter har vanligvis en mindre gunstig netto økonomisk stilling enn innfødte, i stor grad fordi de har en tendens til å betale mindre i skatt og trygdeavgifter, og ikke på grunn av høyere avhengighet av sosiale ytelser.

Immigranters aldersprofil er en viktig faktor for å forklare forskjeller mellom land når det gjelder immigranters netto økonomiske stilling, og alder ved ankomst er et viktig element for å fastslå den aktuelle nettoverdien av immigranters fremtidige diskonterte direkte netto økonomiske bidrag. Til tross for dette spiller alder for arbeidsmigranter i de fleste migrasjonssystemer en relativt liten rolle sammenlignet med andre faktorer, som arbeidserfaring, språk og utdanning. Mer generelt utgjør forskjellen i sammensetningen av migrantbefolkningen etter kategori (arbeid, familie, humanitær) en større del av variasjoner mellom land når det gjelder migranters økonomiske stilling sammenlignet med de innfødte.

Sysselsetting er den viktigste faktoren som avgjør migranters netto økonomiske bidrag, spesielt i sjenerøse velferdsstater. Å øke sysselsettingsraten til immigranter til det den er for innfødte, ville medføre betydelige økonomiske fordeler for mange europeiske OECD‑økonomier.

Diskriminering mot immigranter

Diskriminering mot migranter og barna deres på arbeidsmarkedet og i samfunnet kan skade sosialt samhold og redusere insentiver til å investere i utdanning. Det kan også representere et økonomisk tap for vertslandet. Det er vanskelig å måle diskriminering, men studier antyder at for å bli kalt inn på jobbintervju, er det ikke uvanlig for immigranter og barna deres å måtte sende inn to ganger så mange søknader som personer uten immigrantbakgrunn, som ellers har tilsvarende CV‑er. Faktisk ser den største effekten av diskriminering ut til å være i ansettelsesprosessen, selv om den også kan ha en effekt på påfølgende karriereutvikling og lønn.

De fleste OECD‑land har satt i gang tiltak for å motkjempe diskriminering, selv om skala og omfang varierer mye. Det mest vanlige er juridiske midler. En rekke OECD‑land har også brukt “kvoteringspolitikk” basert på mål og kvoter, i tillegg til virkemidler som anonyme CV‑er. Bevisene antyder at disse på en effektiv måte kan motarbeide diskriminering hvis de blir nøye utformet. Mangfoldspolitiske instrumenter er også blitt testet i en rekke OECD‑land. Det er vanskelig å vurdere hvor effektive disse er, siden det vanligvis er arbeidsgivere som er mest interesserte i mangfold som deltar. Bevisstgjøring virker å være spesielt viktig for å overvinne negative stereotyper, som ser ut til å være en viktig driver av diskriminerende atferd.

Viktige funn

  • Immigrasjon utgjorde 40 % av total befolkningsvekst i OECD‑området i perioden 2001‑2011.
  • Permanent immigrasjon til OECD‑land økte med 2 % i 2011. Foreløpige tall viser en liknende økning i 2012.
  • Immigrasjon i konteksten av fri ferdsel i Europa har tatt seg opp igjen med 15 % i 2011, etter en nedgang på nesten 40 % under krisen (2007‑2010).
  • I Europa blir færre enn én av to immigrantarbeidere rekruttert fra utlandet.
  • Antallet internasjonale studenter øker stadig vekk og oversteg 2,6 millioner i 2010.
  • Andelen asiatiske migranter i migrasjonsflyt til OECD‑land fortsetter å øke, og nådde 36 % i 2011. Dette plasserer Asia like etter Europa som opprinnelseskontinent.
  • Antallet asylsøkere i OECD‑land økte med mer enn 20 % i 2011 og 7 % i 2012.
  • Ti nye land har implementert EU‑direktivet på EU Blue Card i 2012. Det blir nå utstedet av alle land som har undertegnet dette direktivet.
  • I 2011 og 2012 endret syv OECD‑land sine systemer for å tiltrekke seg internasjonale gradsstudenter til arbeidsmarkedene sine.
  • I gjennomsnitt i OECD‑land har immigranter blitt mer påvirket av økende arbeidsledighet enn innfødte, og arbeidsledighet blant immigranter har gått fra 8,1 % i 2008 til 12,9 % i 2012, mot en økning fra 5,4 % til 8,7 % for innfødte.
  • Mellom 2008 og 2012 økte andelen av immigranter som var arbeidsledige i over ett år blant de arbeidsledige immigrantene, fra 31 % til 44 % i OECD‑land.

© OECD

Denne oppsummeringen er ingen offisiell OECD-oversettelse.

Denne oppsummeringen kan reproduseres hvis OECDs copyright og originalens tittel angis.

Flerspråklige oppsummeringer er oversatte utdrag av OECD-publikasjoner opprinnelig utgitt på engelsk og fransk.

Disse er gratis tilgjengelige på OECDs Online Bookshop www.oecd.org/bookshop

For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public Affairs and Communications Directorate, [email protected] eller per faks: +33 (0)1 45 24 99 30.

OECD Rights and Translation unit (PAC)
2 rue André-Pascal, 75116
Paris, France

Besøk vårt nettsted www.oecd.org/rights

OECD

Read the complete English version on OECD iLibrary!

© OECD (2013), International Migration Outlook 2013, OECD Publishing.
doi: 10.1787/migr_outlook-2013-en

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error