OECD Multilingual Summaries

OECD Digital Economy Outlook 2017

Summary in Norwegian

Utsikter for den digitale økonomien i OECD – 2017

Sammendrag på norsk

Myndighetene våkner opp til mulighetene og utfordringene ved digital transformasjon

Med sitt potensial til å vekke ny liv i økonomier står digital transformasjon nå høyt på den globale agendaen. OECD‑landene satt sine mål ved Cancún Ministerial on the Digital Economy i 2016. For å maksimere fordelene ved digital transformasjon for innovasjon, vekst og sosiale fremskritt er innsatsen fokusert mot de politiske implikasjonene av digital transformasjon, forbedring av målinger og utvikling av et integrert politisk rammeverk for en helstatlig tilnærming. Til tross for gode fremskritt i implementeringen av nasjonale digitale strategier (NDS‑er) i OECD, er samordning fortsatt en stor utfordring. Bare få land har satt en høytstående tjenestemann eller et høytstående organ dedikert til digitale spørsmål til koordineringen av deres NDS‑er.

Til tross for krisens pågående effekter fortsetter informasjonsteknologitjenester å vokse og bringe positive utsikter

Siden den globale økonomiske krisen har verdiskapningen innen informasjons‑ og kommunikasjonsteknologi (IKT) som helhet blitt redusert i OECD. Innen IKT‑sektoren har verdiskapningen innen telekommunikasjonstjenester og data‑ og elektronikkproduksjon falt, mens den imidlertid har økt innen IT‑tjenester og holdt seg konstant innen ny programvare. Disse motstridende trendene, som reflekteres i OECDs IKT‑sysselsetting, forventes å fortsette i de kommende årene, da andelen av risikokapitalinvesteringer i IKT – en indikator på forretningsmessige forventninger – er tilbake på toppen fra 2000. IKT‑sektoren er fortsatt en viktig drivkraft for innovasjon og står for den største delen av OECDs forretningsutgifter til forskning og utvikling, og for over en tredjedel av de totale patentsøknadene globalt.

Utvikling av rask infrastruktur og raske kommunikasjonstjenester som forberedelse til en ny databølge

Vekst i kommunikasjonsmarkeder drives av etterspørsel og i mange land av tilpassede regelverk som stimulerer konkurranse, innovasjon og investeringer. Investeringer i telekommunikasjon som andel av inntekter har økt, og operatørene videreutvikler fiberoptikk i sine nettverk. For både fast og mobilt bredbånd har de gjennomsnittlige prisene falt og antall abonnementer økt, mens mobil databruk vokser eksponentielt i enkelte land. Konvergens i telekommunikasjon og kringkasting driver fusjoner og oppkjøp, og utløser revisjoner av regelverk og institusjoner. Bredbåndshastigheter på 1 Gigabit per sekund (Gbps) er ikke lenger uvanlig, og de første kommersielle 10 Gbps‑tilbudene rulles ut med tanke på en ny bølge av data, som fra nettverkstilkoblede og selvkjørende biler.

IKT‑bruk fortsetter å vokse, men forblir ujevnt fordelt mellom land og mellom bedrifter og enkeltpersoner

Gjennomsnittlig IKT‑bruk blant enkeltpersoner er på en ny topp, men er likevel ujevnt fordelt mellom land og samfunnsgrupper, spesielt for mer sofistikert bruk av mobilt Internett, som for eksempel kjøp i nettbutikker eller bruk av nettbank. Eldre og lavere utdannede sitter mest. Myndighetene fokuserer på yrkesopplæring, grunnskole eller videregående opplæring, og setter offentlige utgifter inn på enheter og nettverkstilkobling i skolene. Samtidig er brukerne opptatt av nettsikkerhet og personvern, som begge er viktige hindringer for bruk av Internett, blant annet blant høyt utdannede. I næringslivet ligger små og mellomstore bedrifter (SMB‑er) bak når det gjelder grunnleggende og mer avansert IKT‑bruk. Bruk av skytjenester og big‑data‑analyse vokser raskt, om enn fra et lavt nivå. Roboter blir stadig mer brukt i produksjon, men dette er konsentrert til noen få land så langt.

Digital innovasjon og nye forretningsmodeller driver transformasjon, blant annet av jobber og handel

Datadrevet innovasjon, nye forretningsmodeller og digitale applikasjoner endrer arbeidet innen vitenskap, statsforvaltning, byer og sektorer som helse og landbruk. Politikk til støtte for digital innovasjon har en tendens til å fokusere på innovasjonsnettverk, tilgang til finansiering og databruk/‑gjenbruk, men er mindre opptatt av investeringer i IKT, kunnskapsbasert kapital og dataanalyse. Effektene av den digitale transformasjonen gir seg utslag i jobbdestruksjon og ‑skaping i ulike sektorer, fremveksten av nye arbeidsmåter og et nytt handelslandskap, spesielt for tjenester. Som svar går flere myndigheter nå gjennom arbeidslover og handelsavtaler.

Effektiv bruk av IKT på jobb og ellers i livet krever mer spesialistkompetanse og generiske ferdigheter innen IKT komplementert av bedre grunnleggende ferdigheter

Effektiv bruk av IKT i arbeidslivet og ellers i livet krever tilstrekkelig kompetanse. "IT‑ansatte" er den nest vanskeligste jobbrollen å fylle for arbeidsgiverne, særlig innen tjenester, men mangel på IKT‑spesialistkompetanse synes å være begrenset til bare noen få land, i alle fall i Europa. Samtidig er de generiske IKT‑ferdighetene utilstrekkelige blant mange arbeidstakere som bruker IKT hver dag, og det samme er grunnleggende IKT‑ferdigheter som problemløsing og kommunikasjon, som i økende grad er nødvendig for å kunne tilpasse seg til det nye arbeidsmarkedet. Noen land implementerer programmer for å matche dagens prioriteringer innen IKT‑opplæring med forventede ferdighetsbehov, men bare noen få har vedtatt en omfattende IKT‑ferdighetsstrategi hittil.

Bekymringer om digital sikkerhet og personvern hindrer IKT‑adopsjon og forretningsmuligheter

Med økende IKT‑bruk står bedrifter og enkeltpersoner overfor større risiko knyttet til digital sikkerhet og personvern. Spesielt små og mellomstore bedrifter må introdusere eller forbedre sin digitale risikostyringspraksis når det kommer til sikkerhet. Mange land svarer med nasjonale digitale sikkerhetsstrategier, men få har en nasjonal personvernstrategi så langt. I mellomtiden er personvernrisiko enda en bekymring for forbrukerne i tillegg til nettsvindel, rettsmekanismer og online produktkvalitet, noe som begrenser tillit og kan redusere veksten i e‑handel direkte til forbruker. Det meste av forbrukervernpolitikken fokuserer fortsatt på tillit til e‑handel generelt og har bare så vidt begynt å ta opp nye problemer som dukker opp i markedet for delingsplattformer.

Utviklingen innen kunstig intelligens ledsages av viktige politiske og etiske spørsmål

Kunstig intelligens (AI), altså maskiner som kan utføre menneskelignende kognitive funksjoner, blir stadig mer utbredt. Ved hjelp av maskinlæring, big‑data og skytjenester kan algoritmer identifisere stadig mer komplekse mønstre i store datasett og overgår allerede mennesker for noen kognitive funksjoner. Selv om dette er lovende med tanke på økt effektivitet og produktivitet, kan AI styrke eksisterende politiske utfordringer og reise nye politiske og etiske problemstillinger, for eksempel med hensyn til potensielle virkninger på fremtidens arbeid og kompetanseutvikling, eller konsekvensene for tilsyn og transparens, ansvarsforhold og sikkerhet.

Potensialet innen blokkjedeteknologi krever håndtering av tekniske hindringer og politiske utfordringer

Blokkjedeteknologi muliggjør transaksjoner uten noen klarert part. Bitcoin, en virtuell valuta basert på blokkjede, opererer for eksempel uavhengig av sentralbanker og andre finansinstitusjoner. Ut over bitcoin skaper blokkjede‑applikasjoner muligheter på mange områder, blant annet innen finans og offentlig sektor, utdanning og tingenes Internett, ved å redusere transaksjonskostnader, legge til rette for ansvar og å sikre garantert gjennomføring gjennom smarte kontrakter. Mye av dette potensialet avhenger fortsatt at man klarer å løse tekniske hindringer og politiske utfordringer, for eksempel hvordan loven kan håndheves i fravær av mellommenn, eller hvordan og til hvem man skal rette juridiske erstatningsansvar for skader forårsaket av blokkjedebaserte systemer.