OECD Multilingual Summaries

Government at a Glance 2017

Summary in Norwegian

Et blikk på myndighetenes rolle – 2017

Sammendrag på norsk

Den økonomiske veksten tar seg langsomt opp i OECD‑området, men negative effekter av globaliseringen er reelle og må håndteres av myndighetene. Tilliten til offentlige institusjoner er lav, og oppfatningen om at offentlig politikk favoriserer utvalgte interessegrupper har økt kraftig. Kortere konjunktursykluser, teknologiske endringer og disruptiv innovasjon har ført til krav om reformer i de nasjonale arbeidsmarkedene og sosialsystemene, mens klimaendringer, skatteunddragelse og terrorisme krever samordnede globale tiltak. Politisk polarisering og borgernes manglende tillit til offentlige institusjoner gjør resultatet av reformene mer uforutsigbart. Styrking av integriteten til statlige institusjoner og valgte tjenestemenn, etablering av en kontinuerlig dialog med borgere gjennom åpne politiske prosesser preget av deltakelse, og styrking av myndighetens evne til å velge den mest hensiktsmessige politikken blant ulike alternativer er alle sentrale aspekter når det gjelder å gjenopprette tillit mellom myndigheter og borgere for en mer inkluderende og bærekraftig vekst. Denne rapporten for 2017 presenterer bevis for slike reformer av offentlig forvaltning.

Budsjettstabiliseringen fortsetter, men gjeldsnivåene forblir høye og statlige investeringer har gått ned

• Det gjennomsnittlige budsjettunderskuddet i OECD‑landene i 2015 var på ‑2,8 prosent av BNP, opp fra ‑8,4 prosent i 2009, nå som landene stabiliserer statsbudsjettene etter finanskrisen.
• Den strukturelle balansen bedret seg fra ‑6,3 prosent av potensielt BNP i 2009 til ‑2,4 prosent i 2015 i OECD‑landene, noe som markerer en retur til langsiktig trend.
• Gjennomsnittlig brutto gjeld i OECD‑landene i 2015 var på 112 prosent, der elleve land har gjeldsnivåer lik eller høyere enn BNP.
• Offentlige investeringer var i gjennomsnitt på 3,2 prosent av BNP i 2015, fra 6,7 prosent i Ungarn til 1,5 prosent i Israel. Dette er ned fra gjennomsnittet på 4,1 prosent i 2009, da finanspolitiske ekspansjoner ble introdusert. En tredjedel av de offentlige investeringene er rettet mot økonomiske saker, hovedsakelig til transport, etterfulgt av forsvar (15,2 prosent).

Offentlige utgifter til helsevesen og sosialsystemer har økt

• Mellom 2007 og 2015 økte de offentlige utgiftene i OECD‑landene mest innen sosialsystemer (2,6 pp) og helsevesen (1,7 pp).
• Med tanke på at en tredjedel av offentlige anskaffelseskostnader er knyttet til helsevesenet, er det avgjørende å styrke åpenheten og effektiviteten ved offentlige anskaffelser av legemidler og medisinsk teknologi for å levere bedre helsetjenester til lavere kostnad.

Den statlige sysselsettingen er stabil i gjennomsnitt, med viktige variasjoner på landsnivå

• Selv om mange OECD‑land rapporterer om betydelige reduksjoner i statlig sysselsetting som følge av innstrammingstiltak etter krisen, økte offentlig sysselsetting som prosent av total sysselsetting i OECD‑landene noe mellom 2007 og 2015, fra 17,9 prosent til 18,1 prosent.
• Dette gjennomsnittet skjuler variasjoner mellom landene. Offentlig sysselsetning som andel av den totale sysselsettingen falt mest i Storbritannia og Israel (over 2,5 pp) fra 2007 til 2015. I motsetning opplevde Tsjekkia, Estland, Ungarn, Slovenia og Spania økninger på minst 2 pp i samme periode.
• Videre skjuler forholdet (offentlig sysselsetting som andel av total sysselsetting) endringer i absolutt statlig sysselsetting. Fra 2014 til 2015 økte offentlig sysselsetting i Tyrkia med 3,9 prosent, mens den i Nederland falt med over 3,6 %. Disse endringene kommer ikke til syne i forholdstallet, fordi offentlig sysselsetting endret seg med tilsvarende nivå som total sysselsetting.
• I gjennomsnitt tjener ledere på toppnivå (D1) 27 prosent mer enn D2‑ledere, 72 prosent mer enn mellomledere (D3), mer enn dobbelt så mye som D4‑ledere, og 2,6 ganger mer enn senioransatte. Dette indikerer at premien for lederansvar er betydelig høyere enn for teknisk spesialisering. Sekretærer tjener i gjennomsnitt fire ganger mindre enn D1‑ledere.

Kvinner er underrepresentert i statlige lederstillinger

• I gjennomsnitt utgjør kvinner kun 29 prosent av parlamentarikerne og kun 28 prosent av regjeringsministrene i OECD‑landene i 2017.
• Tilsvarende: Mens kvinner representerer 58 prosent av den totale arbeidsstyrken i offentlig sektor, har de bare 32 prosent av lederstillingene.
• Likestilling for kvinner i det offentlige og i sysselsetting på alle nivåer utvider talentutvalget som er tilgjengelig for å bidra positivt til organisasjonene.

Prestasjonsverktøy og atferdsmessige innsikter øker effektiviteten i offentlig sektor

• Nesten alle land har obligatoriske prestasjonsvurderinger for statlige ansatte. Å knytte prestasjoner til belønning er fortsatt en utfordring, og bruken av resultatbasert lønn har vært stabil siden 2010.
• Utgiftsrevisjoner brukes i økende grad av OECD‑landene for å sikre bedre kontroll med utgifter og bedre prioritering. 22 OECD‑land gjennomførte minst en utgiftsrevisjon i perioden 2008 til 2016, sammenlignet med bare fem i årene 2000 til 2007.
• Bruken av atferdsmessige innsikter etableres i mange OECD‑land, hovedsakelig for å forbedre implementeringen av politikken. Det er potensial for bruk over hele policysyklusen, spesielt ved utforming og evaluering av politikk.

Åpenhetsinitiativer blir stadig mer utbredt, men mer evaluering er nødvendig

• Landene institusjonaliserer nå i stadig større grad prinsipper om åpenhet, ansvarlighet og deltakelse i statsforvaltningen. Omtrent halvparten av OECD‑landene (17 av våre 35 land) har vedtatt en nasjonal strategi for mer åpenhet i det statlige.
• De fleste OECD‑land har vedtatt en "åpen som standard"‑policy, der alle myndighetsdata er tilgjengelige for allmennheten, med mindre det er legitime begrunnelser for å holde data tilbake.
• I hvilken grad landene fremmer gjenbruk av data utenfor det offentlige (for eksempel under "hackathons" og co‑creation‑eventer) og innenfor (via opplæring og informasjonsøkter), varierer mye.
• Få land evaluerer om åpenhetsinitiativene faktisk fører til de ønskede økonomiske, sosiale, produktivitetsmessige og ansvarsmessige konsekvensene.

Mer arbeid kreves for å gjenopprette tilliten til myndighetene og sikre tilgang til tjenester

• Tilliten til myndighetene er fortsatt under nivåene før finanskrisen. I gjennomsnitt for OECD‑landene rapporterte 42 prosent av innbyggerne at de hadde tillit til sine nasjonale myndigheter i 2016, mot 45 prosent før 2007.
• Det er vedvarende ulikheter i tilgang til, respons fra og kvalitet på offentlige tjenester mellom ulike befolkningsgrupper. I alle OECD‑landene rapporterer lavinntektsgrupper større grad av uoppfylte medisinske behov enn folk med høyere inntekt. Tilsvarende har sosioøkonomisk utsatte studenter nesten tre ganger så stor sannsynlighet enn mer priviligerte studenter for ikke å oppnå grunnnivået for naturvitenskapelige ferdigheter.
• Myndighetene bør også forhindre fremveksten av nye former for "e‑ekskludering". Mens en økende andel av borgerne bruker digitale kanaler til å kommunisere med myndighetene, er det vedvarende forskjeller i bruk basert på utdanningsnivå, bosted og alder.