... your login credentials do not authorize you to access this content in the selected format. Access to this content in this format requires a current subscription or a prior purchase. Please select the WEB or READ option instead (if available). Or consider purchasing the publication.
Den økonomiske veksten tar seg langsomt opp i OECD‑området, men negative effekter
av globaliseringen er reelle og må håndteres av myndighetene. Tilliten til offentlige
institusjoner er lav, og oppfatningen om at offentlig politikk favoriserer utvalgte
interessegrupper har økt kraftig. Kortere konjunktursykluser, teknologiske endringer
og disruptiv innovasjon har ført til krav om reformer i de nasjonale arbeidsmarkedene
og sosialsystemene, mens klimaendringer, skatteunddragelse og terrorisme krever samordnede
globale tiltak. Politisk polarisering og borgernes manglende tillit til offentlige
institusjoner gjør resultatet av reformene mer uforutsigbart. Styrking av integriteten
til statlige institusjoner og valgte tjenestemenn, etablering av en kontinuerlig dialog
med borgere gjennom åpne politiske prosesser preget av deltakelse, og styrking av
myndighetens evne til å velge den mest hensiktsmessige politikken blant ulike alternativer
er alle sentrale aspekter når det gjelder å gjenopprette tillit mellom myndigheter
og borgere for en mer inkluderende og bærekraftig vekst. Denne rapporten for 2017
presenterer bevis for slike reformer av offentlig forvaltning.
Budsjettstabiliseringen fortsetter, men gjeldsnivåene forblir høye og statlige investeringer
har gått ned
Det gjennomsnittlige budsjettunderskuddet i OECD‑landene i 2015 var på ‑2,8 prosent
av BNP, opp fra ‑8,4 prosent i 2009, nå som landene stabiliserer statsbudsjettene
etter finanskrisen.
Den strukturelle balansen bedret seg fra ‑6,3 prosent av potensielt BNP i 2009 til
‑2,4 prosent i 2015 i OECD‑landene, noe som markerer en retur til langsiktig trend.
Gjennomsnittlig brutto gjeld i OECD‑landene i 2015 var på 112 prosent, der elleve
land har gjeldsnivåer lik eller høyere enn BNP.
Offentlige investeringer var i gjennomsnitt på 3,2 prosent av BNP i 2015, fra 6,7
prosent i Ungarn til 1,5 prosent i Israel. Dette er ned fra gjennomsnittet på 4,1 prosent
i 2009, da finanspolitiske ekspansjoner ble introdusert. En tredjedel av de offentlige
investeringene er rettet mot økonomiske saker, hovedsakelig til transport, etterfulgt
av forsvar (15,2 prosent).
Offentlige utgifter til helsevesen og sosialsystemer har økt
Mellom 2007 og 2015 økte de offentlige utgiftene i OECD‑landene mest innen sosialsystemer
(2,6 pp) og helsevesen (1,7 pp).
Med tanke på at en tredjedel av offentlige anskaffelseskostnader er knyttet til helsevesenet,
er det avgjørende å styrke åpenheten og effektiviteten ved offentlige anskaffelser
av legemidler og medisinsk teknologi for å levere bedre helsetjenester til lavere
kostnad.
Den statlige sysselsettingen er stabil i gjennomsnitt, med viktige variasjoner på
landsnivå
Selv om mange OECD‑land rapporterer om betydelige reduksjoner i statlig sysselsetting
som følge av innstrammingstiltak etter krisen, økte offentlig sysselsetting som prosent
av total sysselsetting i OECD‑landene noe mellom 2007 og 2015, fra 17,9 prosent til
18,1 prosent.
Dette gjennomsnittet skjuler variasjoner mellom landene. Offentlig sysselsetning som
andel av den totale sysselsettingen falt mest i Storbritannia og Israel (over 2,5
pp) fra 2007 til 2015. I motsetning opplevde Tsjekkia, Estland, Ungarn, Slovenia og
Spania økninger på minst 2 pp i samme periode.
Videre skjuler forholdet (offentlig sysselsetting som andel av total sysselsetting)
endringer i absolutt statlig sysselsetting. Fra 2014 til 2015 økte offentlig sysselsetting
i Tyrkia med 3,9 prosent, mens den i Nederland falt med over 3,6 %. Disse endringene
kommer ikke til syne i forholdstallet, fordi offentlig sysselsetting endret seg med
tilsvarende nivå som total sysselsetting.
I gjennomsnitt tjener ledere på toppnivå (D1) 27 prosent mer enn D2‑ledere, 72 prosent
mer enn mellomledere (D3), mer enn dobbelt så mye som D4‑ledere, og 2,6 ganger mer
enn senioransatte. Dette indikerer at premien for lederansvar er betydelig høyere
enn for teknisk spesialisering. Sekretærer tjener i gjennomsnitt fire ganger mindre
enn D1‑ledere.
Kvinner er underrepresentert i statlige lederstillinger
I gjennomsnitt utgjør kvinner kun 29 prosent av parlamentarikerne og kun 28 prosent
av regjeringsministrene i OECD‑landene i 2017.
Tilsvarende: Mens kvinner representerer 58 prosent av den totale arbeidsstyrken i
offentlig sektor, har de bare 32 prosent av lederstillingene.
Likestilling for kvinner i det offentlige og i sysselsetting på alle nivåer utvider
talentutvalget som er tilgjengelig for å bidra positivt til organisasjonene.
Prestasjonsverktøy og atferdsmessige innsikter øker effektiviteten i offentlig sektor
Nesten alle land har obligatoriske prestasjonsvurderinger for statlige ansatte. Å
knytte prestasjoner til belønning er fortsatt en utfordring, og bruken av resultatbasert
lønn har vært stabil siden 2010.
Utgiftsrevisjoner brukes i økende grad av OECD‑landene for å sikre bedre kontroll
med utgifter og bedre prioritering. 22 OECD‑land gjennomførte minst en utgiftsrevisjon
i perioden 2008 til 2016, sammenlignet med bare fem i årene 2000 til 2007.
Bruken av atferdsmessige innsikter etableres i mange OECD‑land, hovedsakelig for å
forbedre implementeringen av politikken. Det er potensial for bruk over hele policysyklusen,
spesielt ved utforming og evaluering av politikk.
Åpenhetsinitiativer blir stadig mer utbredt, men mer evaluering er nødvendig
Landene institusjonaliserer nå i stadig større grad prinsipper om åpenhet, ansvarlighet
og deltakelse i statsforvaltningen. Omtrent halvparten av OECD‑landene (17 av våre
35 land) har vedtatt en nasjonal strategi for mer åpenhet i det statlige.
De fleste OECD‑land har vedtatt en "åpen som standard"‑policy, der alle myndighetsdata
er tilgjengelige for allmennheten, med mindre det er legitime begrunnelser for å holde
data tilbake.
I hvilken grad landene fremmer gjenbruk av data utenfor det offentlige (for eksempel
under "hackathons" og co‑creation‑eventer) og innenfor (via opplæring og informasjonsøkter),
varierer mye.
Få land evaluerer om åpenhetsinitiativene faktisk fører til de ønskede økonomiske,
sosiale, produktivitetsmessige og ansvarsmessige konsekvensene.
Mer arbeid kreves for å gjenopprette tilliten til myndighetene og sikre tilgang til
tjenester
Tilliten til myndighetene er fortsatt under nivåene før finanskrisen. I gjennomsnitt
for OECD‑landene rapporterte 42 prosent av innbyggerne at de hadde tillit til sine
nasjonale myndigheter i 2016, mot 45 prosent før 2007.
Det er vedvarende ulikheter i tilgang til, respons fra og kvalitet på offentlige tjenester
mellom ulike befolkningsgrupper. I alle OECD‑landene rapporterer lavinntektsgrupper
større grad av uoppfylte medisinske behov enn folk med høyere inntekt. Tilsvarende
har sosioøkonomisk utsatte studenter nesten tre ganger så stor sannsynlighet enn mer
priviligerte studenter for ikke å oppnå grunnnivået for naturvitenskapelige ferdigheter.
Myndighetene bør også forhindre fremveksten av nye former for "e‑ekskludering". Mens
en økende andel av borgerne bruker digitale kanaler til å kommunisere med myndighetene,
er det vedvarende forskjeller i bruk basert på utdanningsnivå, bosted og alder.