OECD Multilingual Summaries

OECD Business and Finance Outlook 2018

Summary in Norwegian

Utsikter for næringsliv og finans i OECD – 2018

Sammendrag på norsk

Sammenkobling, både blant institusjoner i det globale finanssystemet og mellom land, er en integrert del av globaliseringen og en nøkkelkomponent i hvordan komplekse samfunn opererer i arbeidet med å bli mer produktive. Årets rapport handler om sammenkobling, både blant institusjoner i det globale finanssystemet og mellom landene. Med hensyn til sistnevnte ser rapporten på Kinas økende betydning i verdensøkonomien. Den undersøker spesielt virkningen av den internasjonale utviklingsstrategien kjent som "Belt and Road Initiative" (BRI) på Kinas globale handels‑ og investeringspartnere, og de politiske tilnærmingene som kan bidra til å utvide fordelene til å omfatte verdensøkonomien som helhet.

Utsiktene for det globale finanssystemet

Monetære myndigheter i jurisdiksjoner som huser banker som viktige for det globale systemet (såkalte "G‑SIBs"), har gitt støtte til det globale finanssystemet i form av ultralave renter og storskala kjøp av verdipapirer siden 2008, i utgangspunktet for å støtte dysfunksjonelle markeder og deretter for å støtte opp under ny økonomisk vekst. Etter hvert som den økonomiske situasjonen har bedret seg, har USAs sentralbank Federal Reserve begynt å normalisere pengepolitikken. Sentralbanker i andre avanserte land ser ut til å følge etter. Dette har bidratt til skarpe bevegelser i aktivaprisene i 2018, særlig under årets begynnelse. Å håndtere denne prosessen vil være en utfordring.

Parallelt med denne prosessen har reformen av regelverket for internasjonalt aktive banker, kjent som Basel III, blitt sluttført av Basel Committee of Bank Supervisors. Reverseringen av pengemarkedslettelser vil teste hvorvidt Basel III har oppnådd sitt mål om å sikre trygghet og soliditet i det finansielle systemet i møte med stress, særlig når produktlikviditeten er en drivkraft for volatilitet. Basel III har oppnådd framgang med hensyn til å styrke kapitalreglene, men lar G‑SIBs og deres forretningsmodeller forbli som de var før krisen i 2008 – og man er langt fra en full separasjon av investeringsbankvirksomheten fra den innskuddsbaserte forbruksbankvirksomheten. Sårbarhetene som følger av deres gjensidige avhengighet og sammenveving er fortsatt et sentralt trekk ved systemet. Ett mål på gjensidig avhengighet, den nominelle verdien av børshandlede derivater, holdt seg på USD 532 billioner i andre halvdel av 2017, bare litt under toppen før krisen på USD 586 billioner i slutten av 2007. Etter hvert som investorene har respondert på lavrenteregimet, har det skjedd en endring i hvor disse risikoene er plassert.

De finansielle utsiktene vil også bestemmes av Kinas evne til å håndtere risiko knyttet til høy gjeld og låneopptak i banknæringen, skyggebanknæringen og innen formuesforvaltning. Selv om Kina ikke er direkte knyttet til risikoen i avanserte økonomier på grunn av det kinesiske finanssystems lukkede natur, kan eventuelle problemer der føre til at kinesiske myndigheter kvitter seg med noe av beholdningen av amerikanske verdipapirer. Dette vil øke likviditetstrykket i avanserte økonomier. Omfanget av problemer med misligholdte lån i Kina er uklart på grunn av mangel på informasjon om hvilke eiendeler som er plassert i instrumenter utenfor offisielle balanser. Men det er klart at en slik stor eksponering utenfor balansene har økt låneopptaksrisikoen og kan føre til destabiliserende kreditthendelser. De har potensial til å forstyrre veksten ut over Kina dersom ytterligere strukturendringer i finansmarkedene og ‑institusjonene ikke vurderes i store avanserte og fremvoksende økonomier.

BRI i det globale handels‑, investerings‑ og finanslandskapet

Kinas BRI er en ambisiøs utviklingsstrategi som styrker sammenkobling og samarbeid på tvers av de seks viktigste økonomiske korridorene vist i figur 2.3. Den asiatiske utviklingsbanken anslår at Asia trenger 26 billioner dollar i infrastrukturinvesteringer frem mot 2030, og Kina kan helt sikkert bidra til å oppnå en del av disse. BRI, som prioriterer finansieringen av infrastruktur, er også en strategi for å oppnå en rekke langsiktige mål, som sammenkobling, energi‑ og matsikkerhet, balansert regional utvikling og bedre kapasitetsutnyttelse, frihandel, bærekraftsmål samt kulturell og vitenskapelig utveksling.

Kina investerer i teknologioverføring som kan øke verdien av landets aktiviteter, og har på lengre sikt til hensikt å gjøre det samme som andre store land har gjort innen teknologistandarder, innovasjon og verdikjeder. Sammenkobling er et viktig element i strategien, spesielt når det gjelder energi, gitt de mange og varierte kildene langs BRI‑korridorene. Mer generelt viser empirisk analyse i denne rapporten av sammenkobling mellom både avanserte og fremvoksende markeder øker fordelene ved handel og investering. Infrastrukturfinansieringsbehovene i Asias utviklingsland er imidlertid store, og Kinas egne økonomiske problemer hjemme viser at det er en grense for hva Kina kan gjøre alene. Dette betyr at betydelige bidrag fra OECD‑landene vil være nødvendig for at BRI skal lykkes. Dette vil kreve en økende rolle for markeder i ressursfordelingsbeslutninger. Eiendomsrettigheter, konkurranse, like muligheter og godt styresett må styrkes for å gjøre dette mulig.

Mot like muligheter for bærekraftig vekst

BRI er en fase av globaliseringen som er av langsiktig art, og som på samme måte som lignende utfordringer i verdensøkonomien trenger et transparent fundament av solide prinsipper som bidrar til kostnadseffektive løsninger og rettferdighet for alle interessenter.

Fem brede områder som kan ha nytte av større tilpasning til internasjonale standarder, skiller seg ut:

• Statseide foretaks voksende rolle i verdensøkonomien krever måter å sikre like vilkår som motvirker subsidier og ikke‑transparente prosesser, og som lar mottakerlandene dra nytte av investeringer basert på allment akseptert praksis for eierstyring og selskapsledelse. Mottakerøkonomier må håndtere nasjonale sikkerhetsproblemer, særlig de som involverer strategisk sensitiv teknologi og mangler i statseide selskapers juridiske ansvarlighet.
• Åpne og transparente ordninger for innkjøp, spesielt for store infrastrukturinvesteringer, er nødvendig.
• De store kostnadene knyttet til bestikkelser og korrupsjon må unngås, både når det gjelder store infrastrukturprosjekter og andre steder. Sosiale og miljømessige kostnader må tas i betraktning ved å sikre ansvarlig forretningsførsel som minimerer negative konsekvenser for lokalsamfunnene.
• I tillegg til det som forventes av bedrifter med hensyn til miljøet, må myndigheter gjennomføre miljøkonsekvensanalyser før implementering av foreslåtte prosjekter for fasiliteter og infrastruktur.
• Åpne og transparente regimer for grenseoverskridende investeringer er nødvendig for å redusere kostnadene og øke mulighetene med hensyn til teknologi. Dette vil oppmuntre til sammenkobling og utnyttelse av stordriftsfordelene som infrastrukturstrategiene har til hensikt å generere.

På alle fem områdene gir OECD og andre internasjonale standarder viktig veiledning for både mottaker‑ og giverøkonomier på infrastrukturområdet.