OECD Multilingual Summaries

How's Life in Your Region?

Measuring Regional and Local Well-being for Policy Making

Summary in Norwegian

Hvordan er livet i din region?

Måle regionalt og lokalt velvære med tanke på beslutningstaking

Sammendrag på norsk

Alle ønsker å ha et godt liv der de bor, så å måle deres daglige opplevelse kan føles mer meningsfullt for dem enn et nasjonalt gjennomsnitt. Et fullt bilde av økonomien og samfunnet må omfatte det folk verdsetter med deres nærmeste boforhold, hvordan de oppfører seg når forventningene deres ikke blir oppfylt, og hvordan lokale tjenester bidrar til forbedrede jobbmuligheter og sunnere liv. Regionale indikatorer på velvære hjelper med å fange opp om rekonvalesens og velstand omdannes til bedre liv for alle.

Regioner kan bruke velvære‑indikatorer til mange formål i henhold til deres spesifikke behov og prioriteringer. Disse indikatorene kan hjelpe regioner med å identifisere relative styrker og svakheter når det gjelder velvære, holde øye med trender og sammenligne dem med trender andre steder. De kan også øke bevissthet rundt spesifikke utfordringer knyttet til velvære. Til slutt kan de rettlede politikkprioriteringer og reflektere det som betyr mest for innbyggere.

Hvordan er livet i din region? gir et felles rammeverk for å måle menneskers velvære på regionalt nivå. Rammeverket er blitt utviklet til å forbedre samstemming av politikk (koherens) og effektivitet ved å se på ni dimensjoner som former folks materielle forhold (inntekt, jobb og bolig) og deres livskvalitet (helse, utdanning, miljø, sikkerhet, tilgang til tjenester og folkelig engasjement). Disse ni dimensjonene avledes både fra karakteristikker til enkeltpersoner og karakteristikkene til hvert spesifikt område. De måles best gjennom indikatorer for virkelige resultater istedenfor innsatsfaktorer eller produktmengder.

Måling av disse ni dimensjonene gjennom et knippe sammenlignbare indikatorer i 362 regioner i 34 OECD‑land viser at velvære‑resultater materialiserer seg på ulike måter ulike steder. Forskjeller i velvære er større blant regioner i samme land enn de er på tvers av ulike land. For eksempel er forskjellen i arbeidsstyrkens utdanningsnivå mellom Baskerland og Andalusia tilsvarende forskjellen mellom Spania og Sverige. Slike regionale forskjeller kan øke velferdskostnader, sette på spill sosialt samhold og undergrave nasjonale resultater. Land med større regionale forskjeller når det gjelder jobb, utdanning og tilgang til tjenester registrerer også lavere velvære‑resultater på landsnivå.

En likere fordeling av velvære‑resultater kan påvirke folks liv og spille en rolle i å forbedre regional motstandsdyktighet. Regioner med lavere inntektsforskjeller har i gjennomsnitt opplevd relativt høyere vekstrater når det gjelder BNP per innbygger de siste ti årene, og spesielt siden den økonomiske krisen. Men både de gjennomsnittlige resultatene i regioner og distribusjonen av dem varierer betydelig. Nye data om inntektsulikheter på undernasjonalt nivå, for eksempel, viser at inntektsulikheter i gjennomsnitt er høyere i store byer.

Regioner har ulik kapasitet til å endre sine velvære‑resultater over tid og ulike innflytelse på de ulike dimensjonene av velvære. Mens jobbresultater kan endre seg på bare et par år, indikerer andre dimensjoner, som sikkerhet og utdanning, mer langsiktige investeringer. For eksempel var flere enn 80 % av OECD‑regioner i den nedre femtedelen for sikkerhet, og 90 % av de i den nederste femtedelen for utdanning i 2000, fremdeles der i 2013.

Det regionale velvære‑rammeverket avslører at ulike velvære‑dimensjoner kan jobbe mot hverandre eller forsterke hverandre. Å ta høyde for komplementariteter og vekselvirkninger på tvers av dimensjoner hjelper med samstemming av politikk. Innbyggere kan påvirke utformingen og implementeringen av politikkblandingen gjennom kvaliteten på lokal ledelse og institusjoner.

Regioner og byer som ønsker å ta i bruk en velvære‑strategi for å forbedre nåværende leveforhold og fremtidige muligheter for innbyggerne sine bør vurdere følgende:

• Omsett velvære‑målsetninger til politikkrelevante indikatorer. Regional velvære‑måling må være tydelig koblet til regionale politikkmål som er innrettet på tvers av og innenfor myndighetsnivåer.
• Velg indikatorer. Det bør settes opp en rådgivende konsulteringsprosess for å fokusere på et begrenset antall nøkkelindikatorer som reflekterer lokale prioriteringer og ressurser, slik det fremheves i OECDs Regional Well‑Being Framework.
• Identifiser grunnlinje og forventede resultater. Å etablere et tydelig startpunkt og en rekke mål som skal oppnås hjelper med å forme kursen for offentlige tiltak rundt en åpen tidslinje og mellomliggende milepæler.
• Hold øye med fremgang og vurder potensialet til ulike steder. Regionale velvære‑indikatorer gir et verktøy for å spore endringer over tid og til å identifisere de spesifikke ressursene for utvikling i ulike samfunn.
• Fostre samfunnsmessig deltakelse og kommuniser resultater. Å engasjere innbyggere i en tidlig fase av målingsinitiativet bygger momentum for handling, legger til rette for politikkjusteringer når det er nødvendig, og øker ansvar og tillit.