1887

OECD Multilingual Summaries

International Migration Outlook 2016

Summary in Norwegian

Cover
Read the full book on:
10.1787/migr_outlook-2016-en

Utsikter for internasjonal migrasjon – 2016

Sammendrag på norsk

Hovedtrender

Permanente migrasjonsstrømmer økte kraftig i OECD‑området for andre år på rad i henhold til foreløpige tall for 2015. Rundt 4,8 millioner mennesker migrerte permanent til OECD‑land i 2015, litt over toppnivået fra 2007 og 10 prosent flere enn i 2014.

Familiegjenforening og fri bevegelse innen EU utgjorde hver om lag 30 prosent av all permanent migrasjon til OECD. Migrasjon fra Romania, Bulgaria, Italia og Frankrike økte kraftig i 2014. En av tre nye migranter til OECD‑land kommer fra et annet OECD‑land. Rundt 1 av 10 migranter til OECD er fra Kina, og 1 av 20 er fra India.

Midlertidig migrasjon har også økt. I 2014 steg mobiliteten internt i selskaper og utplassering av arbeidstakere innen EU og det europeiske frihandelsområdet med henholdvis 17 og 38 prosent. Internasjonal rekruttering av sesongarbeidere økte i flere land.

I 2015 var det 1,65 millioner nye registrerte asylsøkere i OECD, et rekordhøyt tall. Nesten 1,3 millioner av dem kom til europeiske OECD‑land. Syrere utgjorde ca. 25 prosent av asylsøkerne og afghanere 16 prosent. Tyskland registrert 440 000 formelle asylsøknader i 2015 og over 1 million forhåndsregistreringer. Sverige fikk flest asylsøknader i forhold til folketallet (1,6 prosent).

Det var ingen store endringer i OECDs migrasjonspolitikk i 2015–16. I Canada trådte imidlertid et nytt søknadhåndteringssystem for økonomiske innvandrere i kraft i 2015. I Europa ble en «europeisk agenda for migrasjon» vedtatt og implementert i 2015, i tillegg til andre tiltak som har som formål å håndtere de grunnleggende årsakene til og konsekvensene av den nylige migrasjonsbølgen og reformere det felles europeiske asylsystemet. I 2016 foreslo EU‑kommisjonen endringer i EUs «Blue Card»‑direktiv for høyt kvalifiserte arbeidstakere og i vilkårene for utplassering av arbeidstakere i EU.

I 2011–15 forble migranters sysselsetting på samme nivå eller litt lavere i de fleste OECD‑land, men arbeidsledigheten blant migranter holdt seg høy i mange land. I gjennomsnitt er ca. 60 prosent av innvandrerne i OECD‑land i jobb (64,9 prosent for personer født i landet), og ledigheten er på 9,3 prosent (7,3 prosent for personer født i landet).

I landene som er mest berørt av flyktningkrisen, ble integreringstiltakene for asylsøkere og flyktninger trappet opp. Utgifter til utdanning og språkkurs økte i Østerrike, Finland, Tyskland, Norge og Sverige. Flere land reduserte ventetiden for inntreden på arbeidsmarkedet eller la til rette for tidlig tilgang til språkkurs og ferdighetsvurdering.

Den lokale virkningen av migrasjon

Mye av de empiriske bevisene på virkningen av migrasjon i vertslandene fokuserer på det nasjonale nivået, selv om effektene merkes sterkest lokalt. Det er vanskelig å generalisere på tvers av områder (arbeidsmarked, utdanning, helse, bolig osv.); den lokale effekten av migrasjon avhenger vanligvis av migrantenes spesifikke sosioøkonomiske egenskaper. For eksempel tyder tilgjengelig dokumentasjon på at innvandrere har en tendens til å forbruke mindre helsetjenester enn personer født i landet, men bruker offentlig transport oftere. På skolen krever barn av innvandrere, særlig nyankomne, ofte mer støtte og er dermed dyrere per innbygger, spesielt på grunn av språkopplæring.

Store plutselige migrasjonsstrømmer kan forverre langvarige strukturelle problemer når det gjelder lokal infrastruktur, og tilpasning til høyere etterspørsel kan ta tid. Å erkjenne at migrasjon ikke er den primære årsaken til slike utfordringer er et viktig første skritt når det gjelder å forsone en ofte negativ opinion med situasjonens fakta.

Migrasjonsrelaterte miljø‑ og geopolitiske kriser

Miljø‑ og geopolitiske kriser er ofte forbundet med store migrasjonsstrømmer, som kan sette juridiske migrasjons‑ og beskyttelsessystemer under press.

Tidligere erfaringer viser at OECD‑landene gjør bruk av midlertidige hjelpetiltak for mennesker fra land i konflikt eller land som står overfor naturkatastrofer. Noen OECD‑land har betydelige overføringsprogrammer knyttet til geopolitiske kriser, men midlertidig og subsidiær beskyttelse er fortsatt den vanligste responsen på økninger i antall asylsøkere, også for den nåværende krisen. Alternative migrasjonsveier, for eksempel arbeid, internasjonale studier og gjennom familie, eller humanitære visum og private sponsorprogrammer er ikke blant de vanligste responsene på økte migrasjonsstrømmer, heller ikke i forbindelse med den aktuelle flyktningkrisen.

Årets rapport understreker at effektivt internasjonalt samarbeid ikke kan tas for gitt, at langvarige kriser genererer økende spenninger mellom behovet for varige løsninger og generell preferanse for kortsiktige beskyttelsestiltak, og at utvelgelse – et felles trekk ved de fleste migrasjonssystemer – må revurderes i forbindelse med et internasjonalt beskyttelsesrammeverk.

Hovedfunn

Migrasjonen er økende og er tilbake på nivåene før finanskrisen.

  • Permanente migrasjonsstrømmer til OECD‑landene utgjorde 4,3 millioner ankomster i 2014 (opp 4 prosent fra 2013). Ifølge foreløpige data økte dette tallet med rundt 10 prosent i 2015.
  • Den utenlandskfødte befolkningen i OECD‑landene talte 120 millioner mennesker i 2014.
  • I 2015 registrerte OECD‑landene 1,65 millioner asylsøknader, dobbelt så mange som i 2014 og 1992.
  • I 2013 studerte nesten 3 millioner internasjonale studenter i OECD‑land, 23 prosent fra Kina.

Virkningen av migrasjon på lokalt nivå bør ikke undervurderes.

  • I alle OECD‑land er innvandrere overrepresentert i urbane områder.
  • Virkningen på offentlig infrastruktur og offentlige tjenester avhenger av de relative egenskapene til innvandrerne i forhold til personer født i landet, og av de aktuelle offentlige tjenestene og infrastrukturtypene. Høye tilsig kan legge press på lokal infrastruktur. Selv om innvandring kan forverre strukturelle problemer, spesielt når det gjelder boliger og utdanning, er den imidlertid vanligvis ikke den viktigste kilden til disse utfordringene.

Migrasjonspolitikk kan være mer responsiv overfor geopolitiske og miljømessige kriser.

  • Det finnes et begrenset antall internasjonale instrumenter for å håndtere kriserelatert migrasjon.
  • Til tross for de praktiske utfordringene ved å implementere alternative traseer for flyktninger kan potensialet i form av antall mottakere være viktig, illustrert ved den syriske krisen.
  • I OECD‑området ble 18 200 arbeidstillatelser gitt til syrere (nesten 2 millioner syriske personer mellom 18 og 59 år ble fordrevet til nabolandene) i løpet av de siste fem årene, mens om lag 15 300 unge syrere har fått studentvisum til OECD‑land (mindre enn 10 prosent av fordrevne syriske studenter). Over 72 000 syrere ble gjenforent med familiemedlemmer.

© OECD

Denne oppsummeringen er ingen offisiell OECD-oversettelse.

Denne oppsummeringen kan reproduseres hvis OECDs copyright og originalens tittel angis.

Flerspråklige oppsummeringer er oversatte utdrag av OECD-publikasjoner opprinnelig utgitt på engelsk og fransk.

Disse er gratis tilgjengelige på OECDs Online Bookshop www.oecd.org/bookshop

For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public Affairs and Communications Directorate, [email protected] eller per faks: +33 (0)1 45 24 99 30.

OECD Rights and Translation unit (PAC)
2 rue André-Pascal, 75116
Paris, France

Besøk vårt nettsted www.oecd.org/rights

OECD

Read the complete English version on OECD iLibrary!

© OECD (2016), International Migration Outlook 2016, OECD Publishing.
doi: 10.1787/migr_outlook-2016-en

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error