OECD Multilingual Summaries

OECD Skills Outlook 2013. First Results from the Survey of Adult Skills

Summary in Norwegian

OECD Utsikt over ferdigheter 2013. Første resultater fra spørreundersøkelsen om voksnes ferdigheter

Sammendrag på norsk

Den teknologiske revolusjonen som begynte i de siste tiårene av det 20. århundre har påvirket nesten hvert eneste aspekt av livet i det 21. århundre: fra hvordan vi “prater” med våre venner og kjære, til hvordan vi handler, og hvordan og hvor vi arbeider. Kjappere og mer effektive transport‑ og kommunikasjonstjenester har gjort det enklere for mennesker, varer, tjenester og kapital å bevege seg rundt om i verden, som fører til globalisering av økonomier. Disse sosiale og økonomiske endringene har også endret behovet for ferdigheter. Med en økende grad av automatisering innen produksjon og for visse oppgaver som krever lite ferdigheter, minker behovet for rutinepregede kognitive ferdigheter og håndverkerferdigheter, mens etterspørselen etter ferdigheter knyttet til informasjonsbehandling og mellommenneskelige ferdigheter øker. I tillegg til å mestre yrkesspesifikke ferdigheter må arbeidere i det 21. århundre også ha et knippe ferdigheter knyttet til å behandle informasjon og ulike “generiske” ferdigheter, deriblant mellommenneskelig kommunikasjon, selvledelse og evnen til å lære, slik at de kan klare seg gjennom uvissheten som rår i et arbeidsmarked i hurtig endring.

Spørreundersøkelsen om voksnes ferdigheter (PIAAC) ble utviklet for å gi innsikt om tilgjengeligheten av noen av disse viktige ferdighetene i samfunnet, og hvordan de brukes på arbeid og hjemme. Den måler direkte kyndighet innen flere informasjonsbehandlingsferdigheter – nemlig lese‑ og tallkyndighet og problemløsning i teknologirike miljøer. Blant de viktigste funnene:

Hva voksne kan gjøre innen lesing og med tall samt problemløsning i teknologirike miljøer

• I de fleste land er det en betydelig andel voksne som skårer på lavere nivåer av ferdigheter på skalaene for lese‑ og tallkyndighet. Blant landene som var involvert i studien, hadde mellom 4,9 % og 27,7 % av voksne ferdigheter på bare de laveste nivåer av lesekyndighet, og 8,1 % til 31,7 % har ferdigheter på bare de laveste nivåene av tallkyndighet.
• I mange land er det store andeler av befolkningen som ikke har noen erfaring med, eller som mangler de grunnleggende ferdighetene som trengs for å bruke informasjons‑ og kommunikasjonsteknologier (IKT) til mange hverdagslige oppgaver. På et minimum strekker dette seg fra færre enn 7 % av de mellom 16‑65 år i Nederland, Norge og Sverige, til rundt 23 % eller høyere i Italia, Korea, Polen, Slovakia og Spania. Selv blant datakyndige voksne, skåret de fleste på de laveste nivåer på skalaen for problemløsning i teknologirike miljøer.
• Kun mellom 2,9 % og 8,8 % av voksne demonstrerer de høyeste ferdighetsnivåer på skalaen for problemløsning i teknologirike miljøer.

Hvordan visse sosio‑demografiske karakteristikker er koblet til ferdigheter

• Voksne med kvalifikasjoner på tertiært nivå har en fordel på 36 poeng – tilsvarende fem år med formell skolegang – i gjennomsnitt over voksne som har fullført mindre enn videregående utdanning, etter at det er blitt tatt høyde for andre karakteristikker.
• Kombinasjonen av dårlig utdannelse i utgangspunktet og mangel på muligheter til å forbedre ferdigheter har potensialet til å utvikle seg til en ond sirkel, der dårlige ferdigheter fører til færre muligheter til å utvikle ferdigheter og omvendt.
• Immigranter med en fremmedspråklig bakgrunn har betraktelig lavere lese‑ og tallkyndighet og problemløsningsferdigheter i teknologirike miljøer enn innfødte voksne hvis første‑ eller andrespråk de lærte som barn var det samme som språket vurderingen ble utført på, selv når det blir tatt høyde for andre faktorer.
• Mens eldre voksne generelt sett har lavere ferdigheter enn sine yngre motparter, varierer kløften mellom generasjoner betraktelig fra land til land, noe som antyder at politikk og andre omstendigheter kan svekke effekten av faktorene som er ansvarlige for de ellers negative forholdene mellom viktige informasjonsbehandlingsferdigheter og alder.
• Menn skårer høyere innen tallkyndighet og problemløsning i teknologirike miljøer enn kvinner, men kløften er ikke stor og reduseres videre når det tas høyde for andre faktorer. Blant yngre voksne er kjønnskløften hva angår ferdigheter ubetydelig.

Hvordan ferdigheter brukes på arbeidsplassen

• Bruken av ferdigheter på arbeidsplassen påvirker en rekke arbeidsmarkedsfenomener, deriblant produktivitet og kjønnsforskjellen hva gjelder lønninger.
• Det er ikke uvanlig at mer kyndige arbeidere bruker sine ferdigheter på jobb mindre intenst enn mindre kyndige arbeidere, noe som antyder at uoverensstemmelser mellom kyndighet og bruk av ferdigheter på arbeidsplassen er stor.
• Et individs yrke er i større grad knyttet til hvordan den personen bruker ferdigheter på jobb enn hans eller hennes utdanningsnivå eller typen arbeidsavtale vedkommende har.
• Ca. 21 % av arbeidere er overkvalifisert og 13 % er underkvalifisert for jobbene sine, noe som har en betydelig effekt på lønninger og produktivitet.

Hvordan ferdigheter blir utviklet og opprettholdt – og hvordan de går tapt

• Lese‑ og tallkyndighet samt problemløsning i teknologirike miljøer er nært relatert til alder, når et toppunkt rundt 30‑årsalderen og går stødig nedover, der den eldste aldersgruppen viser lavere kyndighetsnivåer enn de yngste. Nedgangen i kyndighet over tid er relatert til forskjellene i både mengden og kvaliteten på mulighetene individer har hatt til å utvikle og opprettholde kyndighet (spesielt, men ikke bare gjennom formell skolegang og opplæring) innen deres levetid, og til effektene av biologisk aldring.
• På landnivå er det et tydelig forhold mellom graden av deltakelse i voksenopplæring og gjennomsnittlig kyndighet innen viktige ferdigheter knyttet til informasjonsbehandling.
• Voksne som engasjerer seg oftere i lese‑ og tallrelaterte aktiviteter og bruker IKT mer – både på jobb og andre steder – har større lese‑ og tallkyndighet og problemløsningsferdigheter, selv etter at det tas høyde for utdanningsnivå. Engasjement i relevante aktiviteter utenfor arbeidsplassen har en enda sterkere relasjon til kyndighet innen de vurderte ferdighetene enn engasjement i lignende aktiviteter på arbeidsplassen.

Forholdet mellom ferdigheter og økonomisk og sosialt velvære

• Lese‑ og tallkyndighet samt problemløsning i teknologirike miljøer er positivt og uavhengig knyttet til sannsynligheten for deltakelse i arbeidsmarkedet og det å være ansatt, og med høyere lønninger.
• I alle land er det mer sannsynlig at individer som skårer på de lavere nivåene av lesekyndighet mer sannsynligvis vil rapportere dårlige helse, tro at de har liten innvirkning på den politiske prosessen og ikke delta i aktiviteter med andre eller frivillige aktiviteter, enn de som har høyere kyndighet. I de fleste land er det også mer sannsynlig at individer med lavere kyndighet vil ha lavere tillit til andre.