OECD Multilingual Summaries

OECD Internet Economy Outlook 2012

Summary in Norwegian

OECD Internet Economy Outlook 2012

Sammendrag på norsk

Hurtig ekspanderende bredbånd

Kombinasjonen av utbredt nettverksdekning, tilstrekkelig kapasitet for dataoverføring, rimelige enheter og tilkoblingsmuligheter i de fleste OECD‑markeder har oppmuntret til vekst i tjenester samt måter folk bruker Internett på.

Trådløse tilkoblinger er nøkkelen til den nylige internettutvidelsen og gikk forbi faste bredbåndabonnementer i 2009. Fra og med desember 2011 var det anslåtte antallet trådløse bredbåndstilkoblinger (670 millioner) i OECD mer enn det dobbelte av faste bredbåndsabonnementer (315 millioner), og vekstraten for trådløse abonnementer fortsetter å øke. Bredbåndshastighet har blitt bedre samtidig som prisene har falt. Annonserte hastigheter med DSL og bredbånd over kabel økte årlig med 32 % og 31 % respektivt i OECD‑land mellom 2008‑11, mens prisene gikk ned med 3 % og 4 % respektivt.

De to teknologiene som vil forme den nære fremtiden når det gjelder tilkobling er veldig hurtige fibertilkoblinger som blir distribuert nærmere befolkningsområder samt nye høyhastighets trådløse tilkoblinger. Nettbrett og smarttelefoner er i ferd med å gjøre datamaskiner allestedsnærværende (antallet mobiltelefonabonnementer på verdensbasis har mer enn fordoblet seg siden 2005 og tredoblet seg i ikke‑OECD‑land) mens cloud‑tjenester og mobilt Internett muliggjør tilgang til all data overalt, og baner på den måten vei for nye tjenester og applikasjoner.

IKT‑sektoren og krisen

Utvidelsen av mobil internettilkobling har hjulpet med å bære IKT‑sektoren gjennom krisen, med 6 % vekst per år i omsetning mellom 2000 og 2011 for toppfirmaene. IKT‑tjenester gjør det bedre enn IKT‑produksjon, med produksjonsvekst på 5 % ‑ 10 % i 2012. Sysselsetting i sektoren har også dratt fordel og toppfirmaene sysselsatte mer enn 14 millioner mennesker på verdensbasis i 2011, en økning på 6 % fra 2010. Blant de fremste IKT‑firmaene, har internettfirmaer prestert best med tanke på omsetning og sysselsettingsvekst.

E‑handel representerer en økende andel av total forretningsomsetning. Selv om denne andelen fremdeles er liten i mange land øker den generelt sett, og det samme gjør andelen av kjøp og salg som foregår over Internett.

IKT‑sektoren fortsetter å tiltrekke seg risikokapitalister, og stod for mer enn 50 % av all risikokapital i USA, verdens største marked, i 2011. Risikokapitalinvesteringer er på sitt høyeste nivå noen sinne, med unntak av en uregelmessig topp under dot.com‑boblen i 2000. Forskning og utvikling av IKT‑virksomheter forsetter. Både Finland og Korea bruker over 1,5 % av BNP på dette.

Forretningstilpasning‑ og bruk

Internett påvirker nesten alle sektorer i økonomien, fra å gjøre vanskelig tilgjengelig data tilgjengelig via Internett, til å transformere hele markeder, som skjer med musikk, video, programvare, bøker og nyheter.

Bedrifter var blant de tidligste til å ta i bruk Internett og hjalp med å lede oppgraderingen til høyere hastigheter. I 2003 hadde færre en fire av ti firmaer bredbåndstilgang i EU15. Innen 2009 hadde denne andelen økt til ni av ti firmaer. Ved utgangen av 2011 var nesten alle virksomheter i OECD‑land koblet til Internett. I to tredjedeler av OECD‑land brukte mer enn 95 % av firmaene Internett. Kun en liten andel av små firmaer er ennå ikke tilkoblet. I 2010 var det kun 5,7 % av små firmaer (10‑49 ansatte) i EU25 som ikke tok seg tilgang til Internett.

På bedriftsnivå har restrukturering av forretningsmodeller i tilknytning til Internett‑bruk ført til større effektivitet og en hurtig vekst av nye nettvirksomheter. Det finnes betydelige rom for forbedringer siden Internett mye oftere ble brukt av virksomheter til å kjøpe/bestille varer og tjenester enn å motta bestillinger, og betraktelig færre virksomheter solgte varer på nettet sammenlignet med de som bestiller på nettet. I 2010 brukte i gjennomsnitt 35 % av alle virksomheter med ti eller flere ansatte Internett for innkjøp, og kun 18 % for å selge varer og tjenester.

Husholdningstilpasning‑ og bruk

Internett er i ferd med å endre måten individer lever på og fører med seg et større mangfold av digitale varer og tjenester, lavere priser, forbedret informasjonsinnsamling, flere distribusjonskanaler, osv. Ca. 70 % av husholdninger i OECD har tilgang til bredbåndsinternett, med stadig økende hastigheter og lavere priser. Dreiningen mot mobil internettilkobling er også i ferd med å endre hvordan folk samhandler og konsumerer innhold, for eksempel den hurtige ibruktakelsen av sosiale medier.

Internett har også blitt et viktig verktøy for å hjelpe med å matche ledige arbeidere med stillinger: I 2010 rapporterte et gjennomsnitt av 17 % av internettbrukere at de brukte Internett for et jobbsøk.

Til tross for nylige fremskritt når det gjelder tilkobling, er det visse deler av befolkningen som er mye mer sannsynlig til å bruke Internett (16‑24‑år gamle) enn andre (mennesker over 65). Andre demografiske karakteristikker, slik som lavere inntekts‑ eller utdanningsnivåer, er også forbundet med lavere nivåer av internettilgang.

Digitalt innhold

Digitalt innhold er uten tvil den mest viktige driveren av forbrukernes ibruktakelse av Internett, og inntekter for digitalt innhold vokser hurtig på tvers av alle sektorer. Annonsering utgjør det største nettmarkedet i absolutte termer, fulgt av data‑ og videospill, nettmusikk og film og video. I 2010 førte spill an i global forbrukeretterspørsel, og utgjorde anslagsvis 39 % av digitale inntekter. I følge International Federation of the Phonographic Industry (IFPI), utgjorde digital musikk på verdensbasis 29 % av plateselskapers omsetning – mer enn fire ganger de kombinerte inntektene fra bok, ‑ film‑ og avisbransjene, til tross for at disse bransjene samlet sett er mye større.

De siste to årene har sett en betydelig økning i enheter som kan ta seg tilgang til digitalt innhold på Intrnett. Innholdskilder blir også flere, og sosiale nettverk og nye video‑ og audio‑tjenester hjelper med å drive vekst i IKT‑bransjen og skape nye forretningsmodeller. Faktisk har dreiningen mot digitale teknologier tvunget virksomheter i et økende antall sektorer til å revurdere sine forretningsmodeller og tilpasse seg for å overleve.

Bruk av båndbredde øker hvert år, og video‑ og underholdningstjenester gjør beslag på en økende andel på både faste og mobile plattformer. Sandvine rapporterer at underholdningsapplikasjoner i sanntid har tatt over for peer‑to‑peer (P2P) som primære drivere av nettverkskapasitet i Nord‑Amerika, med 58 % av trafikken på de mest travle tidspunktene og nesten 65 % av nedstrøms trafikk i travle perioder i 2012. Videostreamingtjenesten Netflix nådde alene en topp på 32, 9 % av all amerikansk nedstrøms trafikk det samme året.

Enheter som set‑top‑bokser og spillkonsoller hjelper med å drive denne dreiningen mot nettunderholdning. Cisco anslår at IP‑trafikk vil vokse firefoldig mellom 2010 og 2015, med en årlig vekstrate på 32 %. Sandvine rapporterer også at mesteparten av underholdningstrafikken i sanntid (54,3 %) er direkteavspilling av video og lyd og at 15,6 % av denne trafikken vises på mobile enheter og nettbrett som brukes i hjemmet via Wi‑Fi.

IKT for helse

Internett påvirker alle sektorene av økonomien, men IKT innen helse er spesielt lovende. Bruken av IKT i helsesektoren kan gi økt kvalitet på pleie og effektivitet, reduserte driftskostnader og helt nye måter å gi pleie på. OECD‑myndigheter har anerkjent dette potensialet og tar på seg en stadig økende andel av implementeringskostnadene for å sørge for at den mulige fordelene realiseres.

Ett eksempel er elektroniske helsejournaler (EHR), som muliggjør betimelig tilgang til bedre overføring av medisinsk informasjon på tvers av helsevesenet, og gjør dermed behandling av pasienter mer responsiv og effektiv. Telehelse ses også i økende grad på som et viktig verktøy for å forbedre levering av helsetjenester, spesielt på landsbygda og i fjerntliggende områder der det ofte er knapt med helseressurser og ekspertise, eller dette ikke finnes.

Men mange IKT‑systemer kan i dag ikke kommunisere med hverandre og utveksling av helseinformasjon forblir et alvorlig problem. Elektronisk overføring av medisinske data utenfor sykehuset med andre tilbydere er heller ikke fullt ut realisert, selv i land der elektroniske helsejournaler har vist seg å være svært vellykket. Vedvarende forpliktelser til bredbånd, åpne standarder og interoperabilitet vil være avgjørende for vellykkede endringer.

Sikkerhet og personvern

Den endelige rollen til Internett i økonomien vil komme an på om brukere, virksomheter og myndigheter føler seg trygge når de bruker nettverket, og at de stoler på det for viktige applikasjoner og tjenester. Malware, tjenestenekt (DoS)‑angrep og andre hendelser som kompromitterer konfidensialiteten, integriteten eller tilgjengeligheten av informasjonssystemer og nettverk øker. I tilfeller der personlige opplysninger samles inn, lagres eller behandles, virker disse hendelsene også inn på personvern. Myndigheter følger som et resultat i økende grad med på cybersikkerhet og trusler mot personvern.

Data om rollen innovasjon spiller innen personvern er ufullstendig, enten fordi FoU‑tall er vanskelige å finne, eller fordi teknologier som styrker personvern ikke patentanmeldes så ofte. Statistikker om varemerker ser ut til å fange opp innovasjon innen personvern mye bedre, men antallet varemerkesøknader relatert til personvern er seks ganger lavere enn de som er relatert til informasjonssikkerhet. Dette kan indikere et lavere nivå av pågående teknologisk innovasjon og produktinnovasjon på personvernområdet sammenlignet med informasjonssikkerhet.

Den økende relevansen av informasjonssikkerhet og personvern på det organisasjonsmessige, nasjonale og internasjonale nivået antyder at behovet for fagfolk som driver med sikkerhet og personvern vil øke, noe som gjør at en mangel på folk med slike ferdigheter kan bli en mulig flaskehals for å forbedre innovasjon innen informasjonssikkerhet og personvern.

Tingenes Internett

Internett‑utviklingen er på randen av en potensielt stor utvidelse til objekter som vanligvis ikke knyttes til kommunikasjonsegenskaper. Strømkontakter, biler og til og med lyspærer, for eksempel, er i økende grad tilkoblet Internett som en måte å introdusere ny funksjonalitet på. Denne kommende tredje bølgen av Internett‑tilkobling er forventet å koble til alt fra ti til hundre enheter per familie, og tusenvis, eller potensielt sett millionvis av enheter per bedrift.

Det er to faktorer som driver dette "tingenes" Internett: allestedsnærværendet av nettverk og stadig lavere priser for kommunikasjonsmoduler som brukes til å koble til enheter. Ericsson anslår at det vil være 50 milliarder mobile trådløse enheter tilkoblet Internett innen 2020, og dette kan til slutt nå 500 milliarder. Det å inkorporere en kommunikasjonsenhet i hver bil, dersom man antar en livssyklus på 10 år, ville for eksempel føre til rundt 700 milliarder "maskin‑til‑maskin"‑aktiverte biler innen 2020. Å koble hvert strømuttak i Nord‑Amerika til et nettverk som en del av et avansert måle‑ og styringssystem ville føre til 10 milliarder tilkoblinger.

Etter som økonomier og samfunn i stadig økende grad blir koblet sammen med enheter som kontinuerlig kommuniserer med hverandre, og som tilbyr informasjon til brukere, vil data bli behandlet og levert som en myriade av signaler på tvers av flere enheter og nettverk. Det vil i økende grad informere folk om deres omgivelser, men også tilby informasjon om mennesker til tredjeparter. Personvernbetraktningene er derfor viktige.

Måle Internett‑økonomien

Myndigheter gir i økende grad midler til distribusjon av bredbånd, enten gjennom direkte offentlige investeringer eller via endringer av universelle service‑programmer, men det finnes fremdeles ikke noen viden akseptert metode eller enkeltmål for å fange opp hele Internett‑økonomien. Internet Economy Outlook, derimot, benytter seg av eksisterende OECD‑forskning og tilstrekkelig detaljerte data tilgjengelig for USA til å anslå at ca. 13 % av merverdien som ble skapt i det landet i 2010 kunne tilskrives Internett‑relaterte aktiviteter. Dette foreløpige tallet vil forhåpentligvis føre til fremtidig datautvikling og metodologisk forbedring.

To viktige krav for videre analyser er høykvalitets inndata og en robust modell til å tolke dem med. I tillegg vil sammenligninger på tvers av landegrenser kreve harmonisering av datainnsamling på tvers av land, noe som sannsynligvis vil ta flere år. Som sådan vil den fulle innvirkningen av Internett på våre økonomier være langt fra tydelig, selv mens de tilgjengelige kommunikasjonsmetodene og måter å finne informasjon på fortsetter å utvide seg hurtig. Det som er klart er at Internett er i ferd med å bli en viktig økonomisk infrastruktur, revolusjonerer virksomheter og fungerer som en plattform for innovasjon.