OECD Multilingual Summaries

OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2015

Summary in Norwegian

OECDs statusrapport om vitenskap, teknologi og industri for 2015

Sammendrag på norsk

Nedgangstider fører vanligvis til strukturelle endringer og skaper samtidig nye utfordringer og muligheter. Statusrapporten om vitenskap, teknologi og industri for 2015 viser hvordan OECD‑landene og store økonomier utenfor OECD‑området begynner å se fremover etter krisen, med økende grad av fremtidsrettede investeringer.

Investeringer i innovasjon intensiveres

I 2013 hadde de totale FoU‑utgiftene i OECD‑området vokst til 2,7 prosent i reelle termer til 1,1 billioner dollar, mens andelen av BNP var på 2,4 prosent – uendret fra 2012. Denne økningen var drevet av FoU i privat sektor, mens de offenetlige FoU‑utgiftene ble rammet av budsjettkonsolideringstiltak. Innovasjon er ikke bare et resultat av investeringer i FoU, men også av komplementære eiendeler som programvare, design og menneskelig kapital, dvs. kunnskapsbasert kapital. Investeringer i kunnskapsbasert kapital har vist seg motstandsdyktig mot krisen, og dataene for 2013 viser at slike investeringer intensiveres i alle sektorer av økonomien.

"Forskningsmiksen" er avgjørende

Siden midten av 1980‑tallet har utgiftene til grunnforskning i OECD‑området økt raskere enn utgiftene til anvendt forskning og forsøksutvikling, noe som er et uttrykk for et uttalt ønske i flere land om å finansiere forskning. Grunnforskningen er fortsatt svært konsentrert til universiteter og offentlige forskningsorganisasjoner. I Sør‑Korea (35 prosent) og Kina (43 prosent) er en betydelig andel av FoU i slike institusjoner rettet mot utvikling. I 2013 investerte Kina relativt lite (4 prosent) i grunnforskning i forhold til de fleste OECD‑økonomier (17 prosent), og Kinas FoU‑utgifter er fortsatt sterkt orientert mot å utvikle forskningsinfrastruktur, dvs. bygninger og utstyr.

Banebrytende innovasjon legger til rette for neste produksjonsrevolusjon

En ny generasjon av IKT‑teknologi, for eksempel teknologi knyttet til "Tingens Internett", "big data", kvantedatamaskiner pluss en bølge av oppfinnelser innen avanserte materialer og helse, bereder grunnen for dype endringer når det gjelder hvordan vi skal arbeide og bo i fremtiden. I perioden 2010–2012 var USA, Japan og Sør‑Korea ledende innen disse innovasjonsområdene (med sammen over 65 prosent av innsendte patentfamilier i Europa og USA), etterfulgt av Tyskland, Frankrike og Kina.

Statlig støtte til FoU i privat sektor er på vei oppover, men etterspørselen er avgjørende

Bedrifter som investerer i FoU, har økt sannsynlighet for å oppnå innovasjon. I 2015 bruker 28 OECD‑land skatteincentiver for å støtte opp om FoU i privat sektor. Denne støtten utgjorde nesten 50 milliarder dollar i 2013. Etterspørsel er også viktig for innovasjon. Deltakelse i innkjøpsmarkedene er mer vanlig blant store bedrifter enn blant SMB‑er og foregår i langt større grad i innovative bedrifter enn i ikke‑innovative bedrifter.

Fremragende forskning avhenger av gode forskningsklynger og samarbeidsnettverk

Noen få sentre for fremragende forskning fortsetter å dominere innen forskning og innovasjon. I perioden 2003–2012 hadde USA 22 av de 30 universitetene med størst betydning globalt. De 30 ledende, typisk offentlige, forskningsinstitusjonene er fordelt på 14 forskjellige steder, også utenfor OECD‑området. Fire land – USA, Storbritannia, Tyskland og Kina – stod tilsammen for 50–70 prosent av banebrytende publikasjoner på tvers av alle vitenskapelige disipliner. Internasjonalt samarbeid har nesten doblet seg siden 1996 og omfattet nesten 20 prosent av alle vitenskapelige publikasjoner i 2013. USA fortsetter å spille en sentral rolle på forskningsområdet, både som attraktivt oppholdssted for forskere fra andre land og som talentkilde.

Banebrytende innovasjon er svært konsentrert i FoU‑bedriftene

I 2012 stod de 2000 ledende FoU‑bedriftene og deres nettverk av 500 000 tilknyttede bedrifter for over 90 prosnent av FoU i det globale næringslivet og for 66 prosent av innsendte patentfamilier ved de fem største patentkontorene i verden. Blant disse 2000 ledende selskapene stod 250 multinasjonale selskaper for 70 prosent av patentene, nesten 80 prosent av IKT‑relaterte patenter og 44 prosent av varemerkeregistreringene. De fleste av disse selskapenes hovedkontorer (55 prosent) og kontorene til tilknyttede selskaper (40 prosent) var basert i USA og Japan. Over 80 prosent av beskyttede immaterielle eiendeler i Europa og USA blant de ledende 2000 FoU‑investorerene med hovedeierskap basert i Hong Kong, Kina, Bermuda, Irland og Cayman‑øyene, stammer fra utenlandske datterselskaper, hovedsakelig i USA og Kina.

Globale verdikjeder er fortsatt hovedsakelig regionale

Internasjonal fragmentering av produksjon har ekspandert raskt, og mellomprodukter står nå for ca. 50 prosent av verdenshandelen innen industrivarer. Øst‑ og Sørøst‑Asia har blitt stadig mer integrert og er en betydelig aktør i den globale produksjonen, mens Kina er en hovedleverandør av mellomprodukter til mange sørøstasiatiske økonomier lenger ned i produksjonskjeden. I 2014 gikk Kina forbi Canada og Mexico til å bli den største leverandøren av mellomprodukter til USA. Verdikjedene forblir for det meste regionale, noe som er et uttrykk for sterke forbindelser innad i Europa, NAFTA og Øst‑ og Sørøst‑Asia. Betydningen av regionale nettverk varierer også mellom ulike sektorer.

Flere arbeidere er del av globale verdikjeder

Antall arbeidsplasser knyttet til globale verdikjeder, økte i de fleste europeiske land og i USA i perioden 2011–2013, og det samme gjorde andelen av høyt kvalifiserte arbeidstakere ansatt i slike verdikjeder. I 2013 var ca. 60 millioner arbeidstakere i privat sektor i de 21 EU‑landene og i USA del av globale verdikjeder, og ca. 36 prosent av disse jobbene var innen høyt kvalifiserte yrker. For å møte utenlandsk etterspørsel kreves en relativt høy andel av arbeidere med lav og høy utdanning og kompetanse, mens innenlandsk etterspørsel dekkes best av yrker med middels krav til utdanning og kompetanse.

Krisen og mer langsiktige trender har endret arbeidsmarkedsetterspørselen

En stadig større del av etterspørselen etter industrivarer i OECD blir møtt av arbeidere i fremvoksende økonomier. Siden krisen har både store og små bedrifter kvittet seg med ansatte, særlig innen industriproduksjon. I Europa har krisen først og fremst rammet rutineintensive yrker – der arbeidernes oppgaver kan automatiseres, outsources og/eller flyttes til utlandet. I USA er ikke‑rutinebaserte jobber (f.eks. lederjobber) også berørt. I løpet av oppsvinget i 2011‑2012 skapte USA flere jobber på tvers av alle yrker, mens nye jobber i Europa bare kom innen ikke‑rutinebasert arbeid.

Vellykkede bedrifter investerer i arbeidstakernes kompetanse

Bedriftenes organisatoriske kompetanse, særlig evnen til å styre produksjonen i globale verdikjeder, de ansattes ferdigheter samt oppgavene de utfører, er blant de viktigste driverne bak gode resultater og evnen til å lykkes i globale markeder. Anslag for investeringer i organisasjonsressurser varierer mellom 1,4 og 3,7 prosent av verdiskapingen. Bedriftsspesifikk opplæring gjør de ansatte i stand til å håndtere endringer og hjelper dem til å bli mer produktive. Anslagene for investeringer i opplæring var 6–7 prosent av ny verdiskaping i 2011–2012. Opplæring på arbeidsplassen stod alene for 2,4 prosent.