OECD Multilingual Summaries

PISA 2015 Results (Volume V)

Collaborative Problem Solving

Summary in Norwegian

Resultater fra PISA 2015 (volum V)

Problemløsningsamarbeid

Sammendrag på norsk

Dagens arbeidsmarked har behov for mennesker som kan løse problemer i samarbeid med andre. Men samarbeid innebærer potensielle utfordringer for gruppemedlemmene. Arbeidet blir kanskje ikke delt på en rettferdig eller effektiv måte, og gruppemedlemmene blir kanskje satt til å jobbe med oppgaver de ikke passer til eller misliker. Det kan oppstå konflikter på gruppen, noe som hindrer utviklingen av kreative løsninger. Samarbeid er derfor en ferdighet i seg selv.

Det har vært gjort få forsøk på å vurdere hvor godt elever samarbeider med hverandre. Med sin første vurdering av problemløsing ved samarbeid noensinne adresserer PISA 2015 mangelen på internasjonalt sammenlignbare data på dette feltet, slik at ulike land og økonomier kan se hvordan deres elever gjør det i forhold til elever i andre utdanningssystemer. Hele 52 land og økonomier deltok i denne vurderingen av problemløsningssamarbeid (32 OECD‑land og 20 partnerland og ‑økonomier).

Hva dataene forteller oss

Elevenes prestasjoner innen problemløsningssamarbeid

• Elever i Singapore scorer høyere på problemløsningssamarbeid enn elever i alle andre deltakende land og økonomier, etterfulgt av elever i Japan.
• I gjennomsnitt på tvers av OECD‑landene er 28 % av elevene bare i stand til å løse enkle samarbeidsproblemer, om noen i det hele tatt. Til sammenligning presterer færre enn en av seks elever i Estland, Hong Kong (Kina), Japan, Korea, Macao (Kina) og Singapore lavt når det gjelder problemløsningssamarbeid.
• For alle OECD‑landene samlet er 8 % av elevene flinke til problemløsningssamarbeid, dvs. at de kan opprettholde en bevissthet om gruppedynamikk, sikre at teammedlemmene opptrer i samsvar med deres avtalte roller og løse uenigheter og konflikter samtidig som de identifiserer effektive løsninger og følger med på fremdriften frem mot målet.
• Prestasjonene innen problemløsningssamarbeid er positivt korrelert med prestasjoner i de sentrale PISA‑fagene (naturvitenskap, lesing og matematikk), men forholdet er svakere enn det man ser på disse andre områdene.
• Elever i Australia, Japan, Korea, New Zealand og USA gjør det mye bedre på området for problemløsningssamarbeid enn det som skulle forventes basert på deres prestasjoner innen naturvitenskap, lesing og matematikk.

Elevdemografi og problemløsningssamarbeid

• Jenter gjør det betydelig bedre enn gutter innen problemløsningssamarbeid i alle land og økonomier som deltok i vurderingen. I gjennomsnitt på tvers av OECD‑landene skårer jentene 29 poeng høyere enn guttene. De største forskjellene – over 40 poeng – ser man i Australia, Finland, Latvia, New Zealand og Sverige, og de minste – mindre enn 10 poeng – i Colombia, Costa Rica og Peru. Dette står i motsetning til PISA 2012‑vurderingen av individuell problemløsing, der gutter generelt gjorde det bedre enn jenter.
• Prestasjoner innen problemløsningssamarbeid er positivt korrelert med elevenes og skolens sosioøkonomiske profil, selv om dette forholdet er svakere enn forholdet mellom sosioøkonomisk profil og prestasjoner i de tre sentrale PISA‑fagene.
• Det er ingen vesentlige prestasjonsforskjeller mellom elever når det gjelder sosial bakgrunn, og heller ikke mellom innvandrer‑ og ikke‑innvandrerelever, når man tar høyde for prestasjoner innen naturvitenskap, lesing og matematikk. Jentene skårer imidlertid likevel 25 poeng høyere enn guttene når man tar høyde for prestasjoner i de tre sentrale PISA‑fagene.

Elevers holdninger til samarbeid

• Elever i alle land og økonomier har generelt positive holdninger til samarbeid. Over 85 % av elevene (i gjennomsnitt for alle OECD‑landene) er enige i uttalelsene "Jeg er en god lytter", "Jeg liker å se at klassekameratene mine lykkes", "Jeg tar hensyn til hva andre er interessert i", "Jeg liker å se ting fra forskjellige perspektiver" og "Jeg liker å samarbeide med andre".
• Jenter i nesten alle land og økonomier har en tendens til å verdsette relasjoner mer enn gutter, noe som betyr at jentene oftere svarer at de er gode lyttere, at de liker å se klassekamerater lykkes, at de tar hensyn til hva andre er interessert i, og at de liker å se ting fra ulike perspektiver.
• Gutter i de fleste land og økonomier har en tendens til å verdsette gruppesamarbeid mer enn jenter, noe som betyr at gutter oftere sier at de foretrekker å jobbe som en del av en gruppe fremfor å jobbe alene, mener at grupper tar bedre beslutninger enn enkeltpersoner, synes at samarbeid øker deres egen effektivitet og trives med å samarbeide med andre.
• Godt stilte elever i nesten alle land og økonomier har en tendens til å verdsette relasjoner mer enn dårligstilte elever, mens dårligstilte elever i de fleste land og økonomier har en tendens til å verdsette samarbeid mer enn godt stilte elever.
• Etter å ha tatt hensyn til prestasjoner i de tre PISA‑fagene samt kjønn og sosioøkonomisk status er det slik at jo mer elevene verdsetter relasjoner, desto bedre gjør de det innen problemløsningssamarbeid. Et lignende forhold kan ses med hensyn til i hvilken grad elevene verdsetter gruppesamarbeid.

Elevaktiviteter, skolepraksis og samarbeidspraksis

• Holdninger til samarbeid er generelt mer positive for elever som driver med mer fysisk aktivitet eller deltar i flere gymnastikkundervisningstimer per uke.
• Elever som spiller dataspill utenfor skolen, skårer noe lavere innen problemløsningssamarbeid enn elever som ikke spiller dataspill i gjennomsnitt for hele OECD‑området, etter at det er tatt høyde for prestasjonene innen de tre sentrale PISA‑fagene samt kjønn og elevenes og skolens sosioøkonomisk profil. Elever som bruker Internett, chat eller sosiale nettverk utenfor skolen, skårer imidlertid noe høyere enn andre elever.
• Elever som gjør husarbeid eller tar seg av andre familiemedlemmer, verdsetter både samarbeid og relasjoner mer enn andre elever, og det samme gjøre elever som møter venner eller snakker med venner på telefonen utenfor skolen.

Samarbeidskoler

• I gjennomsnitt over OECD‑landene skårer elever som rapporterer at de ikke trues av andre elever, 18 poeng høyere innen problemløsningssamarbeid enn elever som rapporterte å ha blitt truet minst noen ganger i året. Elevene skårer også 11 poeng høyere for hver 10 prosentpoengs økning i antall skolekamerater som rapporterte at de ikke trues av andre elever.
• Elever skårer høyere innen problemløsningssamarbeid når de eller deres skolekamerater rapporterer at lærerne behandler elevene rettferdig, selv etter å ha tatt høyde for deres prestasjoner innen naturvitenskap, lesing og matematikk.

Hva PISA‑resultatene betyr for politiske tiltak

Gode utdanningssystemer kan hjelpe elever med å utvikle deres samarbeidsevner. Gymnastikkundervisning gir for eksempel mange naturlige muligheter til å drive med samarbeidsaktiviteter og å utvikle sosiale ferdigheter og holdninger til samarbeid. Resultatene viser også at eksponering for mangfold i klasserommet er knyttet til bedre samarbeidsevner.

Denne rapporten viser også at det å fremme positive relasjoner på skolen kan styrke elevenes problemløsningsevner i gruppe og også deres holdninger til samarbeid, spesielt når disse relasjonene involverer elevene direkte. Skoler kan organisere sosiale aktiviteter for å fremme konstruktive relasjoner og skoletilknytning, gi lærere opplæring i klasseledelse og vedta en samlet tilnærming for hele skolen når det gjelder å forebygge og håndtere mobbing. Foreldre kan også gjøre en forskjell, siden samarbeid begynner i hjemmet.