OECD Multilingual Summaries

International Migration Outlook 2017

Summary in Norwegian

Utsikter for internasjonal migrasjon – 2017

Sammendrag på norsk

Hovedtrender

Permanente migrasjonsstrømmer i OECD‑området har økt for tredje året på rad i henhold til foreløpige data for 2016. Rundt 5 millioner mennesker migrerte permanent til OECD‑land i 2016, godt over toppnivået fra 2007 før finanskrisen.

Humanitær migrasjon var hoveddriveren bak denne økningen i 2015/16 og utgjorde 1,5 millioner mennesker mellom januar 2015 og desember 2016. I 2015 utgjorde familiegjenforening og fri bevegelse innen EU hver om lag en tredjedel av all permanent migrasjon til OECD. De fem største opprinnelseslandene i 2015 var Kina, Syria, Romania, Polen og India. Blant nye migranter til OECD‑land kom 29 prosent fra et annet OECD‑land.

Midlertidig migrasjon har også økt i OECD. I 2015 økte internasjonal selskapsintern mobilitet med over 10 prosent, og utstasjoneringen av arbeidstakere i EU steg med 3 prosent. Internasjonal rekruttering av sesongarbeidere økte i mange land, særlig kraftig i Polen.

I 2016, som i 2015, registrerte OECD‑land flere enn 1,6 millioner nye asylsøknader. Av disse var nesten tre fjerdedeler registrert i europeiske OECD‑land. Syriere utgjorde over 20 prosent av søknadene i OECD‑området, mens afghanere utgjorde 13 prosent. Tyskland registrerte 720 000 formelle asylsøknader i 2016 og mottok flest søknader i forhold til folketall (0,9 prosent) av alle OECD‑land.

Som et svar på den økende etterspørselen etter internasjonal beskyttelse, har mange OECD‑land økt sine bosettingsprogrammer. Forholdene for personer med beskyttelsesstatus utenfor UNHCR‑konvensjonen fra 1951 har imidlertid blitt mindre gunstige i flere land. Mange land implementerer også strengere grensekontroll og strengere verifisering av innreise og opphold. Samtidig fortsetter OECD‑landene å gjennomgå og forbedre sine retningslinjer for å tiltrekke seg dyktige utenlandske arbeidstakere, entreprenører og investorer ved å tilby slike personer flere kanaler for innreise og bedre boligforhold.

I 2016 var sysselsettingsgraden for OECDs innvandrerbefolkning relativt stabil på 67,4 prosent – en økning på ett prosentpoeng fra året før. Arbeidsledigheten for utenlandsfødte forblir imidlertid høyere enn for personer født i landet, særlig i Europa.

I lys av flyktningkrisen har det blitt lagt stor vekt på å utforme hensiktsmessige politiske responser som kan legge til rette for integrering av nylig ankomne flyktninger og asylsøkere på arbeidsmarkedet. Mange OECD‑land har diversifisert sine integrasjonstilbud for å skreddersy tiltak og tilpasse dem til behovene på arbeidsmarkedet. Samtidig har det vært lagt vekt på tidlige inngrep, som tidlige ferdighetsvurderinger og fremskynding av integrasjonsprosessen, blant annet ved å begrense programmers varighet. Flere land har gjort deltakelse i integrasjonsprogrammer obligatorisk.

Familiemigrasjon

Familiemigrasjon, som omfatter fire hovedkategorier (familiedannelse, medfølgende familie, familiegjenforening og internasjonal adopsjon) har vært de viktigste kanalene for permanent migrasjon til OECD‑området de siste årene. Sammenlignet med andre grupper av innvandrere integreres voksne familieinnvandrere tregt på arbeidsmarkedet i vertslandet.

Familiemigrasjon inkluderer et bredt spekter av innvandrere fra nyfødte til de aller eldste og personer med alle ferdighetsnivåer og fra alle opprinnelsesland. Dette mangfoldet skiller familiemigrasjon fra andre migrasjonskanaler. Det er et komplekst fenomen som håndteres gjennom en rekke forskjellige familiemigrasjonsregler og ‑bestemmelser i OECD‑landene.

En utvidelse av rettigheter over de siste tiårene har vært ledsaget av flere betingelser for berettigelse og oppholdstillatelse til familiemigranter. Håndteringen av familiemigrasjon blir stadig mer kompleks med separate prioriteringer og konkurrerende politiske mål. Selv om familiemigrasjon må håndteres, er det en rekke begrensninger på omfanget for slik håndtering. Det er fire viktige utfordringer for dagens familiemigrasjonspolitikk: hvordan man bedre kan forutse nivåene av familiemigrasjonsflyt; hvordan man kan balansere regler for familiemigrasjon mot behovet for at landene skal være attraktive for ønskede arbeidsinnvandrere; hvordan man kan bruke vilkårene for familieinnvandrere til å akselerere integrasjonen av de samme; og hvordan man skal håndtere familiegjenforeningsrettigheter for enslige mindreårige.

Hovedfunn

Migrasjonen er på sitt høyeste nivå siden 2007

• Permanente migrasjonsstrømmer til OECD‑land nådde 4,7 millioner ankomster i 2015 (opp 7 prosent sammenlignet med 2014) og blir på totalt ca. 5 millioner ankomster i 2016 ifølge foreløpige data.
• I 2016 registrerte OECD‑landene over 1,6 millioner asylsøknader, som i 2015. Rundt 1,5 millioner personer fikk internasjonal beskyttelse i løpet av disse to årene.
• I 2015 ble over 1,5 millioner studietillatelser gitt til studenter på høyere nivå i OECD‑området.
• Den utenlandskfødte befolkningen i OECD‑landene talte 124 millioner i 2015.

Arbeidsmarkedsintegrasjonen av innvandrere blir langsomt bedre

• Flere enn to av tre innvandrere i OECD er sysselsatt. I gjennomsnitt var arbeidsledigheten for utenlandskfødte arbeidstakere 8,3 prosent i 2016 og 12,4 prosent i europeiske OECD‑land. Dette er henholdsvis 1,8 og 4,3 prosentpoeng høyere enn for personer født i landet.
• Innvandrere er overrepresentert i jobber som involverer rutinemessige oppgaver, noe som gjør dem mer utsatt for tap av jobber som følge av økt automatisering. I europeiske OECD‑land arbeider 47 prosent av utenlandske arbeidere i yrker som primært involverer rutinemessige oppgaver.

Familiemigrasjon

• Flere enn 1,6 millioner familieinnvandrere mottok oppholdstillatelse i OECD‑området i 2015, og disse utgjorde 40 prosent av den totale permanente innvandringen.
• Familiegjenforening kommer noe senere i forhold til økonomiske migrasjonskategorier, men responderer også på politiske endringer knyttet til vilkår, behandlingstider og regler for andre migrasjonskanaler.
• Familiedannelse er en viktig og økende driver for familiemigrasjon. I mange OECD‑land inngås flere enn 10 prosent av ekteskap mellom en borger og en utlending.
• Sammenlignet med andre grupper av innvandrere kan det se ut som at voksne familieinnvandrere integreres tregt på arbeidsmarkedet i vertslandet. I Europa oppnår de først tilsvarende gjennomsnittlige sysselsettingsnivåer som for andre migrasjonskategorier og innfødte etter 20 års opphold.
• Familiemigrasjon for ektefeller og barn av utlendinger er underlagt inntekts‑ eller boligkrav i de fleste OECD‑land. Slike restriksjoner er mindre vanlige for statsborgeres utenlandske ektefeller og barn. Språk‑ og integrasjonskrav er også lagt til av en rekke OECD‑land i løpet av det siste tiåret, med dette har ikke hatt noen beviselig effekt på sysselsettingsgradene.