1887

Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

Nordiske forskjeller og fellestrekk

image of Arbeids- og tjenestemobilitet etter EU-utvidelsen

1. mai 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Slovakia, Kypros og Malta medlemmer i EU og dermed i EØS. Dette innledet en ny fase i moderne europeisk historie, og skapte store forventninger og spenning også i de nordiske landene. Formålet med denne rapporten er å gi en sammenliknende oversikt over og drøfting av: utviklingen i arbeids - og tjenestemobiliteten fra de nye EU-landene i Øst-Europa til Norden siden 1. mai 2004, samt mulige konsekvenser for de nordiske arbeidsmarkedene, de viktigste tiltakene de nordiske landene har iverksatt for å regulere, kontrollere og håndheve vilkårene for arbeids- og tjenestemobilitet fra de nye EU-landene, samt foreløpige erfaringer med disse tiltakene, årsaker til den nordiske variasjonen i omfanget og karakteren av arbeids -og tjeneste­mobilitet fra de nye medlemslandene, samt behovet for nordisk kunnskap, erfaringsutveksling og videre forskning på feltet. Rapporten er laget på grunnlag av samarbeidet i en kontaktgruppe nedsatt av Arbeidsmarkedsutskottet under Nordisk Ministerråd, og er utarbeidet av Jon Erik Dølvik og Line Eldring ved Fafo som har koordinert arbeidet.

Norwegian

.

Nordiske arbeidslivsregimer i et åpent europeisk marked

Utvidelsen av EU/EØS har skapt fornyet interesse for klassiske arbeidslivspolitiske problemstillinger. Åpne arbeids- og tjenestemarkeder er ikke nytt. I et lengre historisk perspektiv har det vært regelen snarere enn unntaket. I moderne tid har vi hatt fri bevegelse av arbeidskraft i Norden siden 1950-tallet og i EU/EØS har vi hatt fri arbeids- og tjenestemobilitet siden 1994. Arbeidsmigrasjonen fra EØS-landene har likevel vært meget liten. Det nye etter 1. mai 2004 er at det åpne markedet omfatter land i nærområdet med et mye lavere velferds- og kostnadsnivå enn i Norden. I tillegg blir reisetid/kostnader stadig lavere. Mens arbeids- og tjenestemarkedene tidligere i hovedsak var nasjonalt avgrenset – utenom sjøfart og en viss mobilitet i forhold til andre høykostland – er det nå i ferd med å vokse fram et grenseoverskridende marked for arbeidskraft og tjenester i områdene rundt Østersjøen. Selv om arbeids- og tjenestemobiliteten mellom landene fortsatt er begrenset – og omfatter en brøkdel av de nasjonale markedene – har dette ført til en gjenreisning og redefinering av problemstillinger som stod sentralt under de nordiske arbeidslivsregimenes framvekst. –Hvilke vilkår bør gjelde for konkurransen i det åpne arbeids- og tjenestemarkedet; hva er rettferdige forskjeller i godtgjørelse og rettigheter for arbeidstakere i et transnasjonalt arbeidsmarked, og hvilke prinsipper bør ligge til grunn for staten og de kollektive organisasjonenes rolle i reguleringen av et slikt arbeidsmarked?

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error