1887

Integrasjon gjennom voksen- og videreutdanning

Landrapport Island

image of Integrasjon gjennom voksen- og videreutdanning

Dette er den islandske delrapporten fra en nordisk studie om bruken av undervisning i relasjon til integrering på arbeidsmarkedet. Raporten er resultat av et initiativ fra Nordisk ministerråd høsten 2008. Innvandringens historie på Island er annerledes enn i de andre nordiske land. Innvandringen dreier seg hovedsakelig omarbeidsinnvandring og i året 2009 var over 95% av alle innvandrere aktive på arbeidsmarkedet. Integreringspolitikken på Island har derfor i mindre grad enn de øvrige nordiske land konsentrert seg om å aktivisere innvandrere på arbeidsmarkedet men mere på undervisning i islandsk for utlendinger. Denne undervisningen foregikk inntil 2009 hovedsakelig på kveldstid parallelt med beskjeftigelse på arbeidsmarkedet. Det er ingen plikt å lære islandsk men for å få ubegrenset arbeidstillatelse er det en plikt å ha gjennomgått 150 timer i islandsk som andrespråk. De som vil søke statsborgerskap må gjennomføre en test. Anbefalingene fra den nordiske studien er blant annet at: - Det på nordisk plan arbeides videre med mer systematiske vurderinger av sammenhengen mellom effekt og ressurser.- Det blir arbeidet med differensierte undervisningstilbud for voksne innvandrere i forhold til kompetanse, mål og behov.- Det blir arbeidet ytterligere med å skape klare sammenhenger mellom utdanning og utdanningens mål med hensyn til videre utdanning eller på arbeid.- Det blir fokusert på anvendelsen av IT og online-undervisning med henblikk på å öke tilgjengeligheten.- Det blir arbeidet mer systematisk med validering av innvandreres realkompetanse..

Norwegian

.

Sammenfatning av de nasjonale erfaringene: Politikken fortjener en bedre gjennomføring

Gjennomgangen i denne rapporten viser at mer enn 1 av 10 personer i Norge har innvandret selv eller er barn av innvandrere, i Oslo 26 %. Innvandrere har tre ganger så høg arbeidsledighet som hele befolkningen, størst er den for personer med bakgrunn fra Afrika og Asia. Rett og/eller plikt til språkopplæring begrenses til 300 timer undervisning (foreslått hevet til 600 timer i 2010), til språknivå B1, og til grunnlaget for oppholdstillatelsen. Mens nyankomne flyktninger og familiegjenforente har rett og plikt til to års introduksjonsprogram som betalt kvalifisering, har arbeidsinnvandrere fra EU verken rett eller plikt til norskopplæring. Det foregår også lovregulert undervisning for voksne innvandrere utenfor introduksjonslovens område, men det kan ta urimelig lang tid for innvandreren å finne fram til det som en aktuelt for den enkelte så lenge selv ikke lærerne i den kommunale voksenopplæringen forutsettes å ha en slik oversikt. Til tross for at arbeid og selvforsørgelse har vært et uttalt mål for den grunnleggende integreringsutdannelsen siden 2003, vet vi fremdeles ikke i hvilken grad dette er resultatet når det gjelder opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Året etter at deltakerne har gått ut av det toårige introduksjonsprogrammet deltar fremdeles ikke 35 % verken i arbeid eller utdanning. Forsøksvirksomhet med en bedre samordning mellom skole og arbeidsliv har vist at dette tallet kan halveres.

Norwegian

This is a required field
Please enter a valid email address
Approval was a Success
Invalid data
An Error Occurred
Approval was partially successful, following selected items could not be processed due to error