Integrering i Danmark, Sverige og Norge
Hide / Show Abstract

Integrering i Danmark, Sverige og Norge

Felles utfordringer - like løsninger?

Rapporten belyser følgende hoved-problemstillinger: Hva er hovedtrekkene i integrerings-regimene i Danmark, Sverige og Norge? Hvor like er de, og hva er det som skiller? Hvilke erfaringer har Danmark, Norge og Sverige med introduksjonsordning for nyankomne? Hvilke arbeidsmetoder peker seg ut som særlig effektive, og hva har vært (og er) alvorlige barrierer i arbeidet med å implementere de mest effektive arbeidsmetodene? Hvilke tiltak har de tre landene anvendt for å motivere arbeidsgivere for å rekruttere innvandrere/ ta imot innvandrere på praksisplass, og hvilke erfaringer har de gjort med disse tiltakene? Hva kjennetegner arbeidsgivere som er positive til å ta imot nyankomne innvandrere på praksisplass, eventuelt rekruttere dem i ordinære jobber?

Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/tn2007-575.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/social-issues-migration-health/integrering-i-danmark-sverige-og-norge_tn2007-575
  • READ
 
Chapter
 

Innledning You do not have access to this content

Norwegian
Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/9789289334341-3-no.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/social-issues-migration-health/integrering-i-danmark-sverige-og-norge/innledning_9789289334341-3-no
  • READ
Author(s):
Nordic Council of Ministers

Hide / Show Abstract

Det har i moderne tid aldri vært flere innvandrere i nordisk arbeidsliv enn det er i dag. Likevel vedvarer store ulikheter i ledighet og yrkesdeltakelse avhengig av hvor i verden innvandrerne kommer fra. Tendensene til framvekst av en ny, etnisk definert, underklasse representerer en rekke nye utfordringer for de nordiske velferdsstatene. De nordiske velferdsstatene har vokst fram i et hjørne av verden hvor befolkningen er usedvanlig homogen, ikke bare etnisk men også sosialt og økonomisk. Velferdsstatens institusjoner er derfor langt på vei tilpasset en befolkning med ensartede behov og likeartede atferdsmønstre. Gruppetilhørighet er, med få unntak, irrelevant i forhold til å utløse rettigheter overfor staten. Hvordan håndterer så en velferdsstat basert på universalistiske rettigheter ulikhet mellom etniske grupper? Oppgaven vanskeliggjøres av at myndighetene her må manøvrere i et farvann der de må ta hensyn til at den jevne nordiske borger har begrenset erfaring med å leve i et flerkulturelt samfunn. Opplevelsen av kulturell ulikhet utfordrer både den nasjonale toleransen, og den nasjonale kulturelle identiteten. En politikk for utjevning av materielle levekår må dermed skje parallelt med motarbeidelse av fremmedfrykt, rasisme og diskriminering, og myndighetene må hele tiden vurdere i hvilken grad de tiltak som settes i verk vil provosere majoritetsbefolkningens toleranse og kulturelle identitet.