Integrering i Danmark, Sverige og Norge
Hide / Show Abstract

Integrering i Danmark, Sverige og Norge

Felles utfordringer - like løsninger?

Rapporten belyser følgende hoved-problemstillinger: Hva er hovedtrekkene i integrerings-regimene i Danmark, Sverige og Norge? Hvor like er de, og hva er det som skiller? Hvilke erfaringer har Danmark, Norge og Sverige med introduksjonsordning for nyankomne? Hvilke arbeidsmetoder peker seg ut som særlig effektive, og hva har vært (og er) alvorlige barrierer i arbeidet med å implementere de mest effektive arbeidsmetodene? Hvilke tiltak har de tre landene anvendt for å motivere arbeidsgivere for å rekruttere innvandrere/ ta imot innvandrere på praksisplass, og hvilke erfaringer har de gjort med disse tiltakene? Hva kjennetegner arbeidsgivere som er positive til å ta imot nyankomne innvandrere på praksisplass, eventuelt rekruttere dem i ordinære jobber?

Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/380743oe.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/social-issues-migration-health/integrering-i-danmark-sverige-og-norge_tn2007-575
  • READ
 
Chapter
 

Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak You do not have access to this content

Norwegian
Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/380743oec007.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/social-issues-migration-health/integrering-i-danmark-sverige-og-norge/evalueringer-av-arbeidsmarkedstiltak_9789289334341-7-no
  • READ
Author(s):
Nordic Council of Ministers

Hide / Show Abstract

Det er etter hvert en omfattende litteratur om effektene av arbeidsmarkedstiltak. Noen få av disse tar spesifikt for seg effektene av slike tiltak for etniske minoriteter. Når det gjelder effektene av (andre) tiltak rettet mot arbeidsgiversiden, slik som holdningskampanjer, lovgivning og arbeid med godkjenningsordninger har vi ikke funnet noen studier fra de nordiske landene. Delvis kan dette skyldes at noen av disse tiltakene er intuitivt fornuftige: uten godkjenningsordninger for utdanning fra utlandet blir det vanskelig å få brukt den kompetansen som finnes i innvandrerbefolkningen på en god måte. Delvis kan det skyldes at myndighetene har andre motiver med tiltakene utover ønsket om effekter på individnivå: Lovforbud mot etnisk basert diskriminering kan være en viktig presisering av samfunnets grunnleggende etiske verdier, like mye som et forsøk på å styre konkrete rekrutteringsprosesser. En siste viktig årsak til at slike studier er sjeldne er at de metodiske problemene knyttet til slike studier er overveldende, og enda større enn de som er knyttet til evaluering av arbeidsmarkedstiltak på individnivå.