OECD Multilingual Summaries

OECD Skills Outlook 2015

Youth, Skills and Employability

Summary in Norwegian

OECD Kompetanse og ferdigheter 2015

Unge, ferdigheter og arbeidsmuligheter

Sammendrag på norsk

I 2013 var 39 millioner unge mellom 16 og 29 år i OECD‑landene verken i arbeid, i studier eller under opplæring, og det er 5 millioner flere enn før finanskrisen i 2008. Estimat som ble gjort for 2014 viser dessverre få tegn til forbedring. Disse tallene er spesielt høye i de landene i Sør‑Europa som ble hardest rammet av krisen. I Hellas og Spania, for eksempel, var over 25 % av de unge verken i jobb, studier eller opplæring i 2013. Enda mer bekymringsverdig er det at omtrent halvparten av alle disse unge "som faller utenfor", dvs. ca. 20 millioner unge mennesker, ikke går på skole, og heller ikke leter etter jobb. Det betyr at de har blitt glemt av utdannings‑, sosial‑ og arbeidsmarkedssystemene i landene.

Disse tallene er ikke bare en personlig tragedie for de personene det gjelder, men det utgjør også en tapt investering for landene fordi den kompetanse og de ferdighetene som oppnås under utdanningen, ikke blir tatt i bruk. Det utgjør også en potensiell økonomisk byrde for landene, i form av lavere skatteinntekter, høyere velferdsutgifter og sosial ustabilitet som kan oppstå når en del av befolkningen er uten arbeid og i tillegg er demoralisert. Unge mennesker bør være en styrke for økonomien, ikke en ulempe.

Hva skyldes denne helt uakseptable sløsing med menneskelige potensiale? Det skyldes blant annet at for mange unge mennesker går ut av utdanningssystemet uten å ha fått tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter til å kunne finne en jobb. I følge undersøkelsen om kompetanse blant voksne, som inngår i OECDs Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC), har 10 % av de som går ut av skolen dårlige lese‑ og skriveferdigheter, mens 14 % har dårlige regneferdigheter. Over 40 % av de som slutter skolen før avsluttet videregående har dårlige lese‑, skrive og regneferdigheter.

I tillegg har for mange av de som faller ut av utdanningssystemet liten arbeidslivserfaring. I de 22 OECD‑landene som omfattes av undersøkelsen om kompetanse blant voksne deltar under 50 % av de unge som tar yrkesutdanning og under 40 % av studenter i akademisk utdanning i noen som helst form for arbeidsbasert opplæring.

Også unge med solid kompetanse og gode ferdigheter har problemer med å finne jobb. For mange bedrifter er det for dyrt å ansette personer uten erfaring fra arbeidsmarkedet. Unge mennesker har dobbelt så stor risiko for å være arbeidsledige som voksne i den mest aktive alderen.

Unge mennesker som greier å komme seg inn på arbeidsmarkedet støter også ofte på institusjonaliserte hindringer når det gjelder kompetanseutvikling og karrière. En av fire unge ansatte har for eksempel midlertidige arbeidskontrakter. Personer med denne typen kontrakter har en tendens til å bruke sin kompetanse og sine ferdigheter i mindre grad, og har færre opplæringsmuligheter enn ansatte med permanente arbeidskontrakter. Samtidig er 12 % av unge ansatte overkvalifiserte for den jobben de gjør. Det betyr at en del av deres ferdigheter forblir ubrukt, og at arbeidsgiverne ikke får fullt utbytte av investeringen i disse unge.

Gitt den lave vekstraten man forventer fremover i mange OECD‑land, spesielt i Europa, er det lite sannsynlig at denne situasjonen vil bedre seg raskt. Hva kan vi gjøre i mellomtiden?

Sørg for at alle unge går ut av skolen med relevante kunnskaper

Unge mennesker trenger mange forskjellige typer kunnskap: kognitiv, sosial og emosjonell, for å kunne lykkes i livet generelt. I OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) påvises det en klar forbindelse mellom barns deltakelse i førskole/barnehage og deres ferdigheter i lesing, matematikk og vitenskap senere i livet, spesielt blant unge som er sosialt og økonomisk vanskelig stilte. Land kan tilby barnehager/førskoler med høy kvalitet til alle barn for å bidra til å dempe forskjellene når det gjelder utdanningsresultatet, og for å gi hvert barn en god start på utdanningen.

Lærere og ledere i skolen kan også identifisere på et tidlig tidspunkt de som har problemer og bidra med støtte eller spesielle programmer som vil kunne hjelpe dem til å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i lesing, matematikk og vitenskap, utvikle deres sosiale og emosjonelle kompetanse, og hindre dem i å droppe for tidlig ut av skolen.

Hjelp de som dropper ut av skolen med å få innpass på arbeidsmarkedet

Skoler og arbeidsgivere kan samarbeide for å sørge for at studenter oppnår den typen kompetanse og ferdigheter det er behov for, og slik at denne kompetansen blir tatt i bruk helt i starten av den unges arbeidsliv. Arbeidsbasert opplæring kan integreres både i yrkesutdanning og i akademiske programmer etter videregående. Denne typen opplæring er en fordel for både studentene og for arbeidsgiverne: Studentene gjør seg kjent med arbeidslivet og den typen kompetanse, inkludert sosial og emosjonell kompetanse (som kommunikasjon og teamarbeid) som er viktig i arbeidet. Og arbeidsgiverne gjør seg kjent med personer de eventuelt vil ansette ‑ folk de har lært opp etter sine egne standarder.

Opphev institusjonelle hindringer for ansettelse av unge

Fordi mange unge starter på arbeidsmarkedet med midlertidige kontrakter, er det viktig å sørge for at disse midlertidige jobbene fungerer som springbrett mot stabilt arbeid, og at de ikke fører til en serie av usikre ansettelsesforhold som øker risikoen for at de unge forblir arbeidsledige. Asymmetrien mellom arbeidsbeskyttende tiltak som gjør det kostbart for bedrifter å gjøre midlertidige arbeidskontrakter om til permanente kontrakter, bør reduseres. Minstelønn, skatt og trygdeavgift bør vurderes nøye og om nødvendig tilpasses med det mål å redusere kostnadene for arbeidsgivere som ansetter unge med liten arbeiderfaring.

Identifiser og hjelp unge som har "falt ut" tilbake i systemet

Myndighetene må identifisere de millioner av unge mennesker som verken er i arbeid, i studier eller under opplæring, og som har problemer med å finne seg jobb, eller som har falt ut av systemet. Offentlige sysselsettingsetater, sosiale institusjoner og utdannings‑ og opplæringsorganisasjoner kan hjelpe disse unge med å finne en jobb eller gi dem en "ny sjanse" med opplæring eller utdanning. Gjensidige forpliktelser mellom de unge og arbeids‑ eller utdanningsinstitusjonene vil kunne identifisere og hjelpe disse unge. For å motta trygd skal det kunne kreves av de unge at de registreres i en sosial institusjon eller offentlig arbeidsetat, at de foretar seg noe aktivt for å komme inn på arbeidsmarkedet, som å delta i utdanning eller opplæring.

Arbeid for å oppnå bedre samsvar mellom de unges kompetanse og jobber

Ved å forutse den kompetanse og de kunnskaper som trengs i arbeidslivet, og sørge for at nettopp denne typen kompetanse blir utviklet i utdannings‑ og opplæringssystemer, vil man kunne redusere forskjellene mellom de unges ferdigheter og behovene i arbeidslivet. Og fordi mange arbeidgivere har problemer med å vurdere de unges kompetanse, spesielt i land med kompliserte utdanningssystemer, kan utdanningsleverandørene og forretningssektoren samarbeide for å utvikle rammeverk for kvalifikasjoner som reflekterer de unges faktiske ferdigheter etter endt utdanning.