Tradisjonelle utfordringer - fornyet interesse
Hide / Show Abstract

Tradisjonelle utfordringer - fornyet interesse

Moderniseringen av utdanningssystemene har gjort relasjonene til arbeidslivet mer komplekse, og i varierende grad opplever de nordiske landene en avstand mellom den utdanning som gis og behovet arbeidslivet antas å ville ha fremover. De mest fremtredende tiltak synes i denne situasjonen å være: I alle de nordiske land, om enn i ulik form, foregår en vending mot å ta virksomhetene mer aktivt i bruk som opplæringsarena for derigjennom å komme tettere på arbeidslivets behov. Yrkesutdanningene gjøres mer generelle for å gi kandidatene en bredere plattform og bedriftene større fleksibilitet. Det er en fornyet interesse for bruk av prognoser og andre systematiske planleggingstiltak. Tradisjonelt har de nordiske land tillagt det frie utdanningsvalg stor vekt. Det ser i dag ut til å være to tilsynelatende motsatte bevegelser i ungdoms preferansemønstre: I alle land søker ungdom seg i økende grad søker seg mot studieforberedende utdanninger, samtidig som mange uttrykker mer yrkesspesialisering og praksis. Begge deler kan ses både som uttrykk for ungdoms egen tolkning av arbeidsmarkedets utvikling.

Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/381209oe.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/education/tradisjonelle-utfordringer-fornyet-interesse_tn2012-503
  • READ
 
Chapter
 

Lærlinge-uddannelsers koblinger til arbejdsmarkedet You do not have access to this content

Norwegian
Click to Access: 
    http://oecd.metastore.ingenta.com/content/381209oec010.pdf
  • PDF
  • http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/education/tradisjonelle-utfordringer-fornyet-interesse/laerlinge-uddannelsers-koblinger-til-arbejdsmarkedet_9789289330220-10-no
  • READ
Author(s):
Nordic Council of Ministers

Hide / Show Abstract

Blandt politiske beslutningstagere i de nordiske lande er der generelt stor interesse for uddannelser baseret på lærlinge-princippet hvor en betydelig del af uddannelsestiden er forlagt til en arbejdsplads. Det kom til udtryk i Sveriges etablering af en ny selvstændig moderne lærlingeuddannelse og i oprustningen af lærlingeuddannelserne i Norge med reform 94 og kompetenceløftet. I Danmark har lærlingeuddannelser som beskrevet historisk en stærk rolle i det samlede uddannelsessystem. Interessen for lærlingeuddannelser skyldes ikke mindst at de kan sikre bogligt svage unge en god adgang til arbejdsmarkedet. Det skyldes at de er baseret på vekseluddannelsesprincippet og at arbejdsmarkedets parter tager ansvar for at sikre erhvervsuddannelsernes relevans for arbejdsmarkedet. Der er dog peget på nogle svagheder i lærlingeuddannelserne med hensyn til koblingen til arbejdsmarkedet. Det drejer sig om systemets evne til hurtigt at uddannelsesdække nye jobområder og tværfaglige uddannelsesbehov og til at udbyde fleksible erhvervsuddannelser med kortere varighed.